Hovedmeny
Radiobølger er ikke alltid lett og forstå. Hva er det som gjør at du kan sitte i speiderhytta og snakke med speidere både andre steder i Norge og i hele verden forøvrig, bare ved hjelp av en liten radio. Mange forhold avgjør dette. Veldig kort kan man si at radiobølger brer seg i hovedsak på tre måter:
Direktebølger
Overflatebølger
Rom-
DIREKTEBØLGER
Direktebølger vil si at radiobølgene brer seg direkte mellom en radiosender og radiomottaker. Direktebølger dempes av terrengformasjoner (bl.a. fjell), slik at fri sikt er nesten nødvendig. FM-
OVERFLATEBØLGER
Overflatebølger benytter seg av jordoverflaten, særlig der det er fuktig. Dette innebærer at overflatebølger ikke trenger fri sikt, og har derfor noe lenger rekkevidde enn direktebølger. Fremdeles vil f.eks. fjell begrense rekkevidden.
ROMBØLGER
Rombølger er kanskje det mest interessante, og som brukes mest på JOTA. Tenk deg følgende sammenlikning: Du står med en kraftig lommelykt bak et hus. På andre siden av huset står det også en speider med en lommelykt. Dere kan ikke lyse direkte på hverandre fordi huset står i veien. Direktebølger er derfor umulig. Men noen meter over huset henger det et speil i et tre. Dette speilet er vendt nedover, slik at når du lyser på speilet, reflekteres lyset ned på speideren på den andre siden av huset. Slik er det med rombølger også. Rombølger blir sendt ut i lufta, så langt opp i ionosfæren, at det treffer et spesielt elektromagnetisk lag ("speil") som omgir jorda. Der reflekteres radiobølgene ned igjen til jorda. Derfor kan disse radiobølgene nå veldig langt. Noen av disse lagene forsvinner om natta, som gjør at sambandet endrer seg mye mellom natt og dag.
En rekke andre ting påvirker også radiosignalene. Uten å utdype dette nærmere, nevner vi f.eks. hvor mye effekt radioen sender med, hva slags og hvor god antenne du bruker, vær, lyse/mørke, andre atmosfæriske lure greier. Nordlys er veldig fint å se på. Men nordlys er voldsom elektrisk aktivitet, og det ødelegger mye radiosamband. Hvis du vil vite mer om radiobølger, radioer, antenner osv, kan du prate med en radioamatør eller andre som kan litt om det.
Frekvenser
Radioamatørene har ikke lov til å operere på hvilke frekvenser de vil. I tillegg finnes det en del nasjonale og internasjonale speiderfrekvenser. Under forteller vi litt om hvilke frekvensområder JOTA foregår på, litt om hva som er karakteristisk mtp. radioforhold, og hvor på frekvensbåndet speiderfrekvensen er.
"80-
3,500 MHz-
3,600 MHz-
Speiderfrekvensen er på 3,690 (3,570 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er velegnet til å ha QSO med spesielt nordiske stasjoner på dagtid. Når det er mørkt, når radiobølgene lenger, og da kan man rekke lenger ut i Europa. På natta kan det være ganske bråkete.
"40-
7,000 MHz-
7,040 MHz-
Speiderfrekvensen er på 7,090 og 7,190 MHz (7,030 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er ganske likt "80-
"20-
14,000 MHz-
14,100 MHz-
Speiderfrekvensen er på 14,290 MHz (14,060 MHz for CW)
På dette frekvensbåndet hører man svært sjelden norske/nordiske stasjoner, men det er velegnet til å ha QSO med europeiske stasjoner. Det er også det beste for å få kontakt med resten av verden. Særlig bra er dette båndet for å få kontakter veeeldig langt unna rundt soloppgang og solnedgang. Når det er helt mørkt, er det veldig stille og lite å høre.
"15-
21,000 MHz-
21,150 MHz-
Speiderfrekvensen er på 21,360 MHz (21,140 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er ganske likt "20-
"10-
28,000 MHz-
28,200 MHz-
Speiderfrekvensen er på 28,390 MHz (28,180 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er veldig stort, men også veldig vanskelig å få QSO'er. Det er svært avhengig av gode forhold, og for det meste kommer man enten langt eller kort av sted. Dette blir lite brukt av norske JOTA-
"2-
2-
Speiderfrekvensen er på 145,425 MHz.