Radiobølger og frekvenser - LA1SS

Gå til innhold

Hovedmeny

Radiobølger og frekvenser

JOTA

Radiobølger er ikke alltid lett og forstå. Hva er det som gjør at du kan sitte i speiderhytta og snakke med speidere både andre steder i Norge og i hele verden forøvrig, bare ved hjelp av en liten radio. Mange forhold avgjør dette. Veldig kort kan man si at radiobølger brer seg i hovedsak på tre måter:

  •    Direktebølger

  •    Overflatebølger

  •    Rom-bølger



DIREKTEBØLGER
Direktebølger vil si at radiobølgene brer seg direkte mellom en radiosender og radiomottaker. Direktebølger dempes av terrengformasjoner (bl.a. fjell), slik at fri sikt er nesten nødvendig. FM- eller DAB-radioen du har hjemme og i bilen mottar direktebølger. Også mobiltelefoner bruker direktebølger. Natt og dag, og f.eks regnvær har minimal påvirkning på direktebølge-samband.

OVERFLATEBØLGER
Overflatebølger benytter seg av jordoverflaten, særlig der det er fuktig. Dette innebærer at overflatebølger ikke trenger fri sikt, og har derfor noe lenger rekkevidde enn direktebølger. Fremdeles vil f.eks. fjell begrense rekkevidden.

ROMBØLGER
Rombølger er kanskje det mest interessante, og som brukes mest på JOTA. Tenk deg følgende sammenlikning: Du står med en kraftig lommelykt bak et hus. På andre siden av huset står det også en speider med en lommelykt. Dere kan ikke lyse direkte på hverandre fordi huset står i veien. Direktebølger er derfor umulig. Men noen meter over huset henger det et speil i et tre. Dette speilet er vendt nedover, slik at når du lyser på speilet, reflekteres lyset ned på speideren på den andre siden av huset. Slik er det med rombølger også. Rombølger blir sendt ut i lufta, så langt opp i ionosfæren, at det treffer et spesielt elektromagnetisk lag ("speil") som omgir jorda. Der reflekteres radiobølgene ned igjen til jorda. Derfor kan disse radiobølgene nå veldig langt. Noen av disse lagene forsvinner om natta, som gjør at sambandet endrer seg mye mellom natt og dag.

En rekke andre ting påvirker også radiosignalene. Uten å utdype dette nærmere, nevner vi f.eks. hvor mye effekt radioen sender med, hva slags og hvor god antenne du bruker, vær, lyse/mørke, andre atmosfæriske lure greier. Nordlys er veldig fint å se på. Men nordlys er voldsom elektrisk aktivitet, og det ødelegger mye radiosamband. Hvis du vil vite mer om radiobølger, radioer, antenner osv, kan du prate med en radioamatør eller andre som kan litt om det.

Frekvenser
Radioamatørene har ikke lov til å operere på hvilke frekvenser de vil. I tillegg finnes det en del nasjonale og internasjonale speiderfrekvenser. Under forteller vi litt om hvilke frekvensområder JOTA foregår på, litt om hva som er karakteristisk mtp. radioforhold, og hvor på frekvensbåndet speiderfrekvensen er.

"80-meterbåndet" 3,500-3,800 MHz
3,500 MHz-3,600 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
3,600 MHz-3,800 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 3,690 (3,570 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er velegnet til å ha QSO med spesielt nordiske stasjoner på dagtid. Når det er mørkt, når radiobølgene lenger, og da kan man rekke lenger ut i Europa. På natta kan det være ganske bråkete.

"40-meterbåndet" 7,000-7,200 MHz
7,000 MHz-7,040 MHz er det bare tillatt med CW
7,040 MHz-7,100 MHz er det tillatt med både CW og SSB
Speiderfrekvensen er på 7,090 og 7,190 MHz (7,030 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er ganske likt "80-meteren", men kan nå noe lenger.

"20-meterbåndet" 14,000-14,350 MHz
14,000 MHz-14,100 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
14,100 MHz-14,350 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 14,290 MHz (14,060 MHz for CW)
På dette frekvensbåndet hører man svært sjelden norske/nordiske stasjoner, men det er velegnet til å ha QSO med europeiske stasjoner. Det er også det beste for å få kontakt med resten av verden. Særlig bra er dette båndet for å få kontakter veeeldig langt unna rundt soloppgang og solnedgang. Når det er helt mørkt, er det veldig stille og lite å høre.

"15-meterbåndet" 21,000-21,450 MHz
21,000 MHz-21,150 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
21,150 MHz-21,450 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 21,360 MHz (21,140 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er ganske likt "20-meteren", men er litt "roligere". Båndet krever veldig gode atmosfæriske forhold for at det skal være mulig å få kontakter langt unna. Er det dårlig, hører man ikke annet en europeiske, hvis man hører noe i det hele tatt. Norske høres ikke på dette båndet.

"10-meterbåndet" 28,000-29,700 MHz
28,000 MHz-28,200 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
28,200 MHz-29,700 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 28,390 MHz (28,180 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er veldig stort, men også veldig vanskelig å få QSO'er. Det er svært avhengig av gode forhold, og for det meste kommer man enten langt eller kort av sted. Dette blir lite brukt av norske JOTA-stasjoner.

"2-meterbåndet" 144.000-146.000 MHz
2-meterbåndet er et VHF-bånd. Til forskjell fra de ovennevnte HF-frekvensbåndene, brukes FM-modulasjon på 2-meterbåndet. Dette er frekvenser for direktebølger, og gjør at rekkevidden blir kort i forhold til HF. Over hele landet har man imidlertid etablert såkalte "repeatere" (releer) som øker rekkevidden vesentlig.
Speiderfrekvensen er på 145,425 MHz.


 
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen