Referat fra uformelt APRS-møte i Oslogruppens lokaler på Linderudkollen 29/8-2001.
LA1KP ønsket velkommen, og fungerte som møteleder. Det var ca. 25 personer tilstede. De fremmøtte presenterte seg.
Vi nevner spesielt LA9QFA Knut som kom helt fra Trondheim for å  få inspirasjon til fortsatt APRS arbeide i Trondheims området.
 LA6WW påtok seg å lage et referat fra møtet. Siden møtet ikke hadde en saksliste, og temaet hele tiden skiftet, er ikke referatet ordnet kronologisk, men ut fra stikkord.

APRS og samband:
LC4ABT orienterte om APRS samband under offshore racet i Oslo i August.
APRS ble brukt på rescue båtene. 8 båter var utstyrt med APRS tracker (kun TX). En APRS digipeater var plassert på Vassholmen. Dette fungerte meget bra hele helgen. Det var interesse for dette i større skala neste år.
Også det internasjonale forbundet for Offshore1 var meget interessert i dette. 

Oslogruppen jobber med bilsportsforbundet som er meget interessert etter prøven på Finnskogen i vinter.
Karter til sambandsbruk er ett problem. For bruk til leteaksjoner og lignende vil det kreves karter i god oppløsning.  Det var flere som tok til orde for at vi bør organisere et kart arkiv. Det var dog ingen som påtok seg en slik oppgave.

Karter:
Det var en del diskusjon om rettigheter til kartverk. LC1GAT hadde avklart med Microsoft at karter generert fra deres programvare kunne benyttes så lenge den logoen programmet legger inn på kartet ikke ble fjernet.
Karter til APRS generelt er et problem pga. rettigheter til kartene. For reelle nødsambandsbehov var stemningen at det var greit så lenge Politi godkjente bruken.

Tjenester i nettet.
Hva kan man tillate her ?.
Temaet har vært diskutert på APRS internettside. LA1KP’s infokiosk er et eksempel på en slik tjeneste. Denne genererer objekter med en kort informasjonstekst basert på forespørsler via meldinger.
TinyWebPage er et annet eksempel. DX-spot et annet. Stemningen var klart at det bør være tillatt å eksperimentere med nye ting så lenge man ikke lager urimelig mye trafikk. Det er meget vanlig i utlandet at det finnes et ”oppslagsverk” i et område med opplysninger om repeatere, lokal klubb og lignende.
Når det gjelder annonseringen av slike tjenester bør det benyttes et unproto path som kun sprer dette i nærområdet (et par hopp).

Digipeatere.
LD1OT-2 er fortsatt på midlertidig QTH i Enebakk pga. ombygging i Tryvannstårnet.
Antennen heves noe lørdag 1/9, og programvaren oppdateres til UiDigi 1.8beta6.  Digipeater på Vealøs ser stabil ut etter skifte av utstyr til TNC med UiDigi,  i stedet for PC  basert programvare. Antennen der skal heves i nærmeste fremtid.
Digipeateren på Gjøvik når pr.i dag ikke til Oslo omr. Men man regner med at dette ordner seg når Tryvann blir QRV igjen.
Når det gjelder digipeatere generelt kom det frem en del punkter.
Digipeatere med meget stor dekning bør ikke være generelle wide/trace digipeatere. Dette vil jamme nettet i for stor grad. Disse bør kun digipeate på eget call. Det foreligger  planer om en slik digipeater på Gaustadtoppen.
Vanlige stasjoner bør i utgangspunktet kun digipeate RELAY. Dersom mange har overlappende dekning bør man velge seg ut en av disse. Digipeatere som skal digipeate WIDE og TRACE bør organiseres. Hvilket forum som skal organisere dette ble ikke klarlagt, men det var stemning for en arbeidsgruppe som skulle se på slike saker. Det er meget viktig at vi får bygget opp et fornuftig stamnett av WIDE/TRACE digipeatere. Slike digipeatere må være stasjoner med 24t/365dager drift. Det er også viktig at slike digipeatere benytter utstyr/programvare/parametere som utnytter frekvensen effektivt. Et dårlig eksempel er LD1OT-2 med sin gamle programvare. Denne digipeater samme pakke flere ganger dersom den kommer inn på forskjellig path. Dette er løst ved oppdateringen nevnt ovenfor.

Frekvenser.
Ønske om en frekvens(er) på 70cm. Dette må sjekkes mot båndplaner og rekomendasjoner. LA1KP sjekker litt videre på dette.

WIDE kontra TRACE:
LC3VAT Rolf informerte litt om dette temaet. Kort kan sies at TRACE bør benyttes fremfor WIDE, da dette medfører at pakkenes gang i nettet lett kan spores. Selv om mange av dagens digipeatere også behandler WIDE som TRACE er det ingen garanti for dette.  WIDEn-n og TRACEn-n er en kortform av like mange TRACE/WIDE etter hverandre. Begge tallene settes like i path hos avsender, og indikerer hvor mange hopp man vil tillate. Maks 7 hopp er tillatt iht. protokollen. Det siste tallet telles ned for hvert hopp, og når tallet når 1 stopper digipeatingen.

Eget unproto path.
Hvilket oppsett bør de forskjellige stasjonene i nettet benytte? Hvor ofte sende beacon? Det var enighet om at mobile/portable stasjoner bør tillates å sende oppdatert posisjon svært ofte. (disponere mest båndbredde i nettet.)
Noen ting synes å være er helt klare:
Mobile og portable stasjoner bør benytte RELAY som første ledd av path. Faste stasjoner skal IKKE benytte RELAY!
Under ingen omstendighet må det benyttes RELAY som annet enn første ledd i path. Dette vil forårsake at pakkene løper fullstendig løpsk i nettet.
En typisk unproto path for mobile stasjoner vil være RELAY, TRACE3-3 eller lignende. Disse kan sende relativt ofte. En del mobilstasjoner benytter smart programvare som regulerer intervallet avhengig av hvor fort man forflytter seg. Andre sender til faste intervaller. Et intervall på 1-3 minutter er ok for mobile enheter. Dette må også sees i sammenheng med hvor mange hopp som settes i unproto path. Lengre intervaller ved mange hopp. 

Faste stasjoner bør benytte TRACE eller TRACEn-n. Dersom stasjonen ikke kan nå en WIDE/TRACE digipeater direkte benyttes andre faste stasjoner i nettet for å nå en slik. Ved å studere den trafikken man mottar vil man finne stasjoner som kan benyttes. Intervall på for eksempel 30 minutter synes passende for faste stasjoner.  Husk pakkene vil være i sør Sverige etter 3 hopp fra Oslo området slik nettet er idag.
Husk også at alt foregår på en frekvens slik at nettet lett blokkeres ved lite hensiktsmessige innstillinger.

Generelt.
Informasjon til brukerne må spres best mulig. Vi har i dag en hjemmeside på internett for APRS i Norge. URL er http://aprs.dahltech.no/
En FAQ vedrørende APRS var ønskelig. Ingen meldte seg imidlertid frivillig til å utarbeide denne.
LA1KP har allerede skrevet et par artikler til ”bullen” vedrørende APRS. Han og LC1GAT vurderer flere.

Bruk av PHG i beacon teksten gir mye nyttig info. Bruken er beskrevet i APRS spesifikasjonen samt på internettsiden nevnt ovenfor. Hele spesifikasjonen er tilgjengelig på TAPR’s hjemmesider (http://www.tapr.org/). Det er mye tørt lesestoff, men også veldig interessant for den som tar bryet å lese litt. 

Det var et generelt ønske om å fortsette med denne typen samlinger for APRS interesserte.