Reisebrev fra strekningen Kiel - La Corunia
Mandag 10. juli
I dag kommer neste «mannskap» med fergen fra Oslo. Øivind og Randi Solli
skal bruke sin 3 ukers sommerferie og seile med Stein til Spania. Fergen har
ikke før lagt til kai, før regnværet setter inn for fullt. De får en våt og
kald start på ferien sin. Men det ødelegger ikke humøret. De får såvidt
hilst på Randi før hun tar bussen til Hamburg for å reise hjem. Stein er litt
spent. Nå er det minst 3 uker til han ser Randi igjen, og det er mange lumske
havstrekninger som skal forseres.
Vi handler det som trengs for noen dager, og bruker dagen til å gå igjennom en del sikkerhetsrutiner om bord.
Tirsdag 11. juli
Idag skal vi gå gjennom Kieler-kanalen, eller Nord-Ostsee-kanal. Den er ca 60 n
mil lang, så vi trenger hele dagen. Vi starter så tidlig vi kan, men det blir
ikke før 0930. Vår svenske nabo i Kiel drog allerede i 7-tiden, men ham hørte
vi ikke. Det er 1 sluse vi må gjennom, og etter en halvtimes venting i
havnebassenget, skifter sluselyset fra rødt til hvitt, og vi kan gå inn i
slusen. Vi er ca 6 seilbåter som går gjennom samtidig. Avgiften for oss er 32
DM, mens superseilbåten «Scandia», som er 23 meter lang og skal til Mallorca
for å seile regatta, må betale 80 DM.
Det er mindre enn 1 meter forskjell i vannstanden i og utenfor slusen, så vi merker nesten ingenting. Deretter er det bare å starte motoren og putre hele dagen gjennom åkeren. Det er svak motvind og 15 grader i luften, så gjennomfarten er ganske kjedlig.Vi møter både cruise-skip, lastebåter og ett marinefartøy. Det er et polsk marinefartøy som seiler forbi oss, og Stein hilser med flagget på den. Det blir stor ståhei om bord, men de klarer å løpe til sin flaggline og får besvart hilsenen innen rimelig tid. For første gang ser Stein en seilbåt med russisk flagg og «Moskva» på hekken. Den var ikke veldig stor, men likevel hyggelig å se dette flagget på en lystbåt i vestlig farvann.
Vi kommer såpass sent til Brunsbuttel, som er ved enden av kanalen, at vi velger å blir der til neste dag. Der en en liten intim marina med plass til ca 30 båter. Vi legger oss utenpå en danske, og etter en time legger en engelsk båt seg utenfor oss. Stein snakker til dem på engelsk, men det var ikke nødvendig. Det er 4 jenter og en gutt om bord og 2 av jentene er norske. Båten, som heter «Amorelle», startet fra Dronningen samme dag som oss, og er på vei tilbake til sin hjemmehavn på Jersey. Eieren seilte den til Oslo, og datteren seiler den tilbake.
Onsdag 12. juli
Værmeldingen er ikke den beste for videre seilas, nordvest kuling. Det kan
være ganske tøft utover Die Elbe og ut i Tyske-bukta. Alle som ligger i
marinaen skal videre, men bare noen få velger å dra idag. Vi stikker først
innom en bunkersstasjon og fyller dieseltanken, og kommer oss gjennom slusen ved
13-tiden. Utover Die Elbe må man finregne på strømmen før man starter. Det
er 2-4 knop strøm vekselvis den ene og den andre veien, den snur hver 6. time.
Det er om å gjøre å komme seg de 15 milene til Cuxhaven på utoverstrømmen.
Vi har ikke før kommet oss ut av slusene før motvinden slår imot oss. Det
begynner med liten kuling og øker til stiv kuling med sterk kuling i kastene
(opp til 35 knop vind). Det er grunt og det blir en voldsom urolig sjø med
høye og krappe bølger. For motor klarer vi 2 knop gjennom vannet, men med
medstrømmen som vi har beregnet korrekt, blir det 5 knop over grunnen. Det er
en lang bøyerekke med grønne bøyer på styrbord og røde på babord. Kommer
man noen meter på feil side av bøyene, risikerer man å gå på grunn, da blir
man gjerne stående der til neste høyvann. Mang en langturseiler har opplevet
et ufrivillig opphold på en slik sandbanke. Og når det er flere meter
forskjell på høyvann og lavvann, ser det jo litt snodig ut når båten blir
liggende sidelengs og helt tørt på lavvann !
I Cuxhaven er et to marinaer, er stor og ny ytterst i havna hvor de fleste ligger. Vi velger en liten marina midt inne i byen, hvor vi må under en bro som åpnes hver halve time. Ved innseiling i havnebassenget er det fortsatt 3 knop medstrøm og kuling i mot. Vanligvis må man ta høyde for avdrift når man går med sterk vind tvers, men her er strømmen så sterk i motsatt retning at vi må ta skikkelig høyde motsatt vei. Utenfor Cuxhaven ligger noen båter til ankers, og det er litt rart å se båter som i stiv kuling og til ankers ligger med akterenden mot vinden! Men så sterk er strømmen.
Vi får den beste plassen i marinaen og kan puste ut etter tre slitsomme timer fra Brunsbuttel.
Så er spørsmålet alle seilere i Cuxhaven stiller seg, når er det mulig å komme videre? Vi treffer «Balder» som vi også lå sammen med i Sandspollen første natt. De skulle komme seg til Middelhavet litt fort, men har allerede ligget 3 dager i Cuxhaven og ventet på været.
Torsdag 13. juli
Vi venter på mindre motvind. Det ligger sikkert 50 båter og venter på det
samme. I Cuxhaven skal man lytte til nederlendere. De kjenner forholdene. Ingen
av de går. Øivind må kjøpe seg en varmere jakke. Han har stort sett med
sommerklær i tillegg til en god varm seilerdress. Og det er fortsatt bare 15
grader om dagen.
Fredag 14. juli
Vi venter fortsatt. Vi treffer igjen dansken som vi lå inntil i Brunsbuttel.
Han står på farten til å dra når Stein kommer om bord til ham og forteller
at ingen nederlendere drar i dag. Dansken drar ikke likevel, og spanderer i
stedet i pils på Stein. Etter middag drar vi på yachtklubben og blir sittende
sammen med Balder og de som er igjen på Amorelle. Det blir en hyggelig aften,
og alle bestemmer seg for å dra neste dag kl 1430. Værmeldingen er «kun»
frisk bris rett i mot, og ryktene sier at lystbåter ikke skal forsere Die Elbe
videre utover på kraftigere motvind enn frisk bris.
Lørdag 15. juli
Vi handler det som trengs for noen dager. Neste strekk blir første
hav-strekk med ca 170 mil til Den Helder i Nederland, og det er dårlig med
nødhavner underveis. Det er mulig å gå inn til Borkum, men det er stygt
farvann og detaljkartet dit ligger igjen i Oslo. Vel ute av havnebassenget kl
1500 ser vi ca 20 båter som drar samtidig på medstrømmen mot Nederland. Og
det går ganske bra. Laber bris imot og behagelige bølger. Vi møter en norsk
fraktebåt (fra Hydro) som hilser på oss med å tute i hornet. Etter noen timer
er bøyerekka slutt, og vi kan seile på kryss med svak vestavind hele kvelden
og utover natten. Stein kan utover kvelden ane et noe stille mannskap, og de er
heller ikke veldig sultne. Men denne antydningen til sjøsyke, som nærmest er
obligatorisk for nye besetningsmedlemmer det første døgnet på havet, hindrer
heldigvis ikke mannskapet i å gjøre jobben sin. Neste dag er det over.
Søndag 16. juli
Med god vind kan vi komme fram til Den Helder før det blir mørkt. Men
vinden blir for svak. Vi velger å seile med 3-4 knop i stedet for å motre.
Midt på havet ringer plutselig GSM-en. Vi er innenfor GSM-rekkevidde i
Nederland. Balder er kommet fram til Den Helder. Det er fullt i marinaen, med de
har ordnet plass til oss utenpå Swedish Lion, en svensk Hallberg Rassy 45 som
ligger utenpå Balder.
Mandag 17. juli.
Ved midnatt begynner i innseilingen til Den Helder. Det er en bøyerekke som
strekker seg over ca 4 mil, og den svinger som en S, og det er gangske liten
plass mellom de røde og grønne bøyene. Det er helt mørkt. Dette skal normalt
ikke være noe problem, men kartet vårt er fra begynnelsen av 80-tallet, og det
er helt andre lys-karakteristikker nå enn dengang. Det burde fortsatt ikke
være noe problem. Men så virker det som om alle nederlandske fiskere avslutter
sin week-end søndag kl 2400, for i denne innseilingen som varer i en time,
møter vi sikkert 30 fiskebåter som alle var vant til å ha hele leia for seg
selv. Noen av de kom nærmere enn vi liker, men det går bra, og vi tøffer
sikkert inn i marinehavnas marina kl 0200. Der er det stille. Både Balder og
Swedish Lion sover, og vi fortøyer med silkehansker, og går på dekk med
gummisåler uten å vekke noen. Det blir noen ankerdrammer og en matbit før vi
sovner i en helt stille havn. Det første ordentlige havstrekket er forsert.
Den Helder har det flotteste dusj-anlegget vi har sett hittil. Marinaen er en del av marinehavnen, og det er disse fasiliteter som benyttes. Det er idag bra værmelding, og både vi og Balder ivrer etter å komme videre. Vi drar til byen og handler, spiser middag på byen og setter kursen til havs igjen allerede samme kveld. Hva som blir neste havn vet vi ikke. Der er om å gjøre å komme seg gjennom Dover-stredet før det blir sydvestlig vind. Vi får en fin nordvest, og setter kursen rett mot Dover. Det blir en fin natt og behagelig natt. Vi har flere ganger VHF-kontakt med Balder. De er 5 fot lenger enn oss og seiler gjerne en knop fortere.
Tirsdag 18. juli,
onsdag 19. juli,
torsdag 20. juli
Vi har lite vind i den engelske kanal. Vinden dør ut før vi kommer til
Dover, og vi går med motor forbi Dover. Det er tredje gang Stein seiler med
egen seilbåt gjennom kanalen, og det er første gang har ser Dover. Det har
alltid vært tåke tidligere. Vi fisker litt og får en enslig makrell. Den blir
forrett til middagen. Vi har jevnlig radiokontakt med venner Oslo på 20-meter
amatørbånd. Torsdag 20. har vi også kontakt med Kongeskipet Norge som er på
vei til Mallorca. Stein kjenner flere om bord, og har avtalt tidspunkt og
frekvenser for oppkall. Vi snakkes først på 4 MHz skipsbånd, og når de
passerer nærmest oss, har vi en lang prat på VHF kl 0400 om natten.
Vi vurderer lenge å gå til Portsmouth. Men med den svake vinden, vil vi miste et par dyrebare dager i forhold til vårt tidsskjema, så vi dropper hele England og setter kursen rett til Guernsey. Havneavgiftene i England er nå på opp til 30 pund pr. natt, og flere og flere langturseilere er nesten ikke innom England grunnet høye havneavgifter.
Fredag 21. juli
Endelig nærmer vi oss land igjen. Inn til Guernsey må man igjen regne på
strøm og høyvann/lavvann. Forbi Guernsey er strømmen opp til 5 knop, og her
kommer man nesten ikke fram på motstrøm. Dessuten er det 6-8 metter forskjell
på høyvann og lavvann, og man kommer bare inn i indre havnebasseng på
høyvann pluss/minus 2 timer. Man må seile over en «kant» for å komme inn,
og det er markert på siden hvor dypt det er til enhver tid. Denne kanten ligger
helt tørt ved lavvann, og rekker man ikke inn på synkende vann, er det bare å
vente utenfor i 6-8 timer.
Vi kommer inn på høyvann minus 2 timer og rekker å fylle diesel før vi går inn. Vi har nok brukt mer diesel en planlagt grunnet lite vind, og får plass til 140 liter (med det koster bare 44 pund). Så må vi legge oss ved en «ventebrygge» før vi får anvist plass i indre basseng. Ut fra denne brygga bruker Stein baugpropellen, og dermed sier det «swish» foran i båten, og vi har ingen baugpropell lenger. Ved senere dykking viser det seg at hele propellen er borte. Stein har med en reserve propell, men dette får vente til varmere strøk. For første gang på turen må vi fylle ut et tollklareringsformular, og får streng beskjed om at ingen av mannskapet kan gå på land før skipperen har levert dette. Like etter oss kommer en annen norsk båt. Den er på 25 fot, og det er to gutter som er på hjem fra Kanariøyene. De skal på jobb 1. august, men har ingen forhåpninger om å klare det. Da de overtar våre ukegamle aviser, blir det helt ville og kaster seg over disse.
Lørdag 22. juli
Det blåser opp til kuling fra nordøst. Vi ligger ytterst i indre havn med
to båter utenpå oss. Vinden tar godt, og en av de store kulefenderne klarer
ikke presset. Den er plutselig tom for luft (men kan siden blåses opp igjen).
Værmeldingen sier stiv kuling fra nordøst i ett til to døgn framover. Det er
mye vind, men kan vi la denne gunstige vindretningen gå fra oss? Nei. Vi
bestemmer oss for å dra samme kveld. Vinden uler i mastetoppene, og det er ikke
mange som har tenkt seg ut på høyvannet i kveld. Vi allierer oss med 5-6
personer som skal hjelpe oss ut. Det er trangt i havna, og med kuling fra siden
og ingen baugpropell er det ikke så lett. Vi dytter oss ut og gir litt full
akterover og litt full forover. Brygga har vært tom for folk i hele kveld.
Plutselig er det minst 20 stykker der som «skal se hva som skjer». Om de
venter på at det skal smelle, vet vi ikke, men med centimeters klaring både
på siden, forut og akterut går det bra. Dessuten er en av havnepatruljen der
med sin jolle og gir oss et støt i siden for å komme rundt. Vel ute av
bassenget setter vi storseil med to rev, ruller ut litt av fokka og koster av
gårde med 7 knop hele natten mot Biscaya og Spania.
Søndag 23. juli,
mandag 24. juli,
tirsdag 25. juli,
Dette blir den første store styrkeprøven. I Biscaya er det ingen
nødhavner. Vi har værmelding for en dag eller to når vi går fra havn.
Deretter får man ta det været som kommer. Eventuelt får man snu hvis det blir
for ille og været kommer i mot. Men vi er heldige denne gangen også. Den
kraftige medvinden varer et halvt døgn. Deretter blir det rolig, nesten for
rolig. Det veksler mellom svak seilvind og vindstille. Det blir vekselvis motor
og seiling med behagelig vind. Gjerne mer vind om natten og lite om dagen.
Øivind og Stein deler nattevaktene med 4-4 vakter, og på dagen blir det litt
ekstra soving slik at alle er utsovet hver ettermiddag. Vi fisker en del, men
resultatet blir heller magert, en enslig makrell i hele Biscaya. Med slikt rolig
vær på dagtid kan vi spise middag med dekket bord i cockpiten, til og med med
vin til maten og en liten cocnac til kaffen for frivakten.
onsdag 26. juli
Vi nærmer oss målet. Det ser ut til at vi kommer til Spania i tide.
Øivind og Randi skal på jobb førstkommende mandag, og det har ennå ikke
bestilt noen billetter. Vi har truffet mange seilere som på forhånd hadde
bestilt billetter som ikke kunne endres, og det blir et stort stress-moment når
været ikke blir akkurat slik man hadde håpet. Derfor ventet Øivind og Randi
med å bestille billett til de var «et eller annet sted», og heller betale
litt mer. Vi har bare et halv døgn igjen. Nå kommer det visst motvint. Ja, men
bare den ikke blir flor sterk, går det bra. Vi har ventet på sydvestlig vind i
flere dager, og tatt høyde for det ved å gå endel lenger vest en korteste
vei, så vi har noe å gå på. Sydvesten kommer. Styrken blir bare frisk bris,
og vi klarer nesten å stå opp til La Coruna. Når vi nærmer oss land, er det
bare 15 mil igjen, klokka er over midnatt, og da gidder vi ikke krysse de siste
15 milene i mørket. Vi starter motoren og kommer oss inn bak moloen i La Coruna
ved 5 tiden om morgenen. Vi ser ingen kjente båter, alt er stille, og vi finner
en ledig bøye som vi fortøyer i. Etter de obligatoriske..... , er det nok en
gang deilig med nattesøvn når båten ligger helt stille. Vi har klart Biscaya
og er vel fremme i Spania.
Vi har hatt tre flotte uker sammen. Det er alltid spennende å bo så tett innpå mennesker man ikke bor sammen med til daglig. Stein kjenner Øivind og Randi godt fra tidligere, men likevel, mangt et godt vennskap har gått fløyten etter noen døgn i samme lille båt. Denne faren var vi klar over, og vi diskuterte dette grundig før avreise, og vi tok også opp temaet underveis, slik at eventuelle momenter for mistrivsel skulle komme opp i dagen og om mulig løses før de ble et problem. Heldigvis klarte vi oss uten noe krangling, og selv om sommertemperaturen uteble, er Stein overbevist om at Øivind og Randi fikk en opplevelsesferie som de ikke glemmer så lett. Takk fra Stein til begge for tre fine uker om bord, til Øivind som vaktmannskap og til begge som kokker. Stein slapp kun til to ganger i byssa, det var ved to anledninger når mannskapet følte at de ikke hadde noe der å gjøre, forøvrig delte Øivind og Randi på kokkejobben og byssetjenesten til alles tilfredsstillelse.
Torsdag 27. juli
Idag kommer Randi J og Sissel med fly fra Alicante. De har bodd i mormors
leilighet i 11 dager. Øivind og Randi S leter etter et reisebyrå og får
bestilt flybillett hjem. Det blir hjemreise i morgen fredag med 3 kvarters
drosjetur til Santiago og derfra fly via London til Oslo.
Klokka 1800 svinger drosjen med Randi J og Sissel inn på plassen ved yachtklubben. Sissel har ikke sett far på 4 uker, og hun blir helt matt av glede når hun ser far står på fortauet og venter. Hun hopper opp rundt halsen hans og blir hengende helt stille rundt halsen til far i 15 minutter. Far feller en tåre eller to, det gjør ikke noe. Nå er familien samlet, og skal feriere sammen i lang tid.
---------------------------------------------------------------------------------