I formiddag får jeg besøk av tollerne. To hyggelige "ungdommer", en gutt og en jente, kommer farende i en stor jolle, noe de kaller "tender". Båten ser ut som en stor oppblåsbar jolle, den er laget i aluminium, har en solid flytering rundt og 2 x 90 HK påhengsmotorer. Jeg har jo sett disse tendere på Thursday Island, der jeg var på besøk om bord i en av tollbåtene (se 24.7). Tollerne kommer om bord og forteller meg hva jeg kan og hva jeg ikke kan her på Ashmore Reef, og så noterer de selvfølgelig båtnavn, hjemmehavn og alt det der som jeg har fortalt hver dag til fly og oppsynsbåter. Det er kun en øy hvor man kan gå i land her, West Island, men den ligger 3 n mil unna, og det blir for langt med min jolle. Men det er mulig, på høyvann og på eget ansvar, å gå inn dit med seilbåten, for ved øya er det dypt nok til å ankre. I ettermiddag kl 16 kommer de tilbake for å vise meg innseilingen dit.

Kl 16 blir jeg hentet, og i 27 knop raser vi i sikk-sakk mellom korallrevene innover mot West Island. Jeg har tatt med meg en bærbar GPS, og noterer nøyaktig posisjon hver gang vi svinger. De 3 fra Happy Hippie er også med, og to tollere, to gutter nå, tar oss med på omvisning på øya, viser oss hvor det er mulig å ankre, og hvor på øya vi kan bevege oss. Ved soloppgang i morgen er det høyvann, og da planlegger jeg å gå hit med Serenade.

Om kvelden er det middag på Happy Hippie. Bernie, som egentlig skulle seile alene fra Darwin til Sør-Afrika, har fått med seg et engelsk vennepar. Det blir en hyggelig aften med god mat og masse seilprat.

Mandag 2. september
Klokka ringer 0615, og 0700 er ankeret oppe og jeg setter kurs mot indre lagune. Alle posisjonene som jeg tok ut fra GPSen er programmert på PCen, og det er ingen sak å snirkle seg inn til ankerplassen. Jeg er der før 8, og ankrer helt for meg selv, en plass uten noe svell og ca en halv mil fra øya der vi kan gå i land. Men etter som vannet begynner å synke, ser jeg at det kommer til syne en sandbanke bare noen hundre meter fra ankringsplassen. Der må det være fint å gå i land. Jeg tar med meg parasoll, strandstol, walk-man og en kald formiddagsøl, og slår meg til på sandbanken. Det blir etter hvert en øy, bare sand, ca 100 meter lang og 30 meter bred. Badevannet holder ca 25 grader, ikke et menneske å se, så behovet for klær er egentlig ikke til stede. Solhatt og solbriller er et utmerket antrekk her. Jeg bader og slapper av på min lille paradis-øy, tilbringer noen timer om bord når sola er på det sterkeste, for selv med parasoll tar sola nede i strandkanten. Om ettermiddagen er det ny tur, og dagens ankerdram intas på øya i det sola går ned. Nærmere paradis tror jeg ikke det er mulig å komme. Og ikke en eneste innsekt, ingen brennmaneter, kun noen små slager, men de er visst ikke farlige. Jeg hadde tenkt å bli her på Ashmore Reef et par dager, nå har jeg blinket ut torsdag for avreise. Så får vi se om jeg kommer meg av gårde.

Onsdag 4. september
En rolig dag på Ashmore Reef. Om formiddagen er det høyvann, og min sandbanke ligger under vann, så jeg tar en tur inn til den store øya, West Island, hvor jeg bader, sitter litt under parasollen og går bort til vannpumpen og skyller meg litt i ferskvann. Senere er det vask av propellen på Serenade. Det gror ganske fort på den, for det er ikke noe bunnstoff der. Jeg snorkler en liten tur rundt revene ca 50 meter fra Serenade, og der møter jeg en skilpadde, ca 50 cm i diameter, som også er på svømmetur. "Solnedgangstimen" tilbringes på sandbanken med strandstol, walk-man, idag med Sousa-marsjer, og en kald øl. Og der blir jeg sittende og nyte freden til det er helt mørkt. Synd at ikke flere får oppleve slike fine stunder her på denne klode.

Torsdag 5. september
Etter å ha snakket med Vindrosa i dag tidlig, bestemmer jeg meg for å seile videre i dag. Det er lite vind vestover, så jeg kan ikke regne med mer enn 50-90 n mil pr dag. Dessuten har jeg blitt solbrent på underleppen, så jeg må holde meg litt i skyggen i et par dager. Da er det ikke så mye å finne på her på Ashmore Reef. Før jeg drar, kommer tollerne over med værmelding og en del annen informasjon som kan være nyttig for seilasen vestover. Jeg tøffer ut av lagunen ved 11-tiden og kaller opp tollbåten på VHF og sier farvel og takk for meg. De ønsker meg alt godt på seilasen tilbake til Norge, og er hele tiden på fornavn med meg. Jeg går såvidt bortom Aida, som ligger i den ytre lagunen, sier farvel til dem, og kan sette seil til en svak sørøstlig vind. Til Christmas Island er det 1034 n mil, og det vil ta 8-14 dager, avhengig av vinden. Som vanlig seiler jeg med 2-3 knop, og utover ettermiddagen øker den litt, så det blir opp til 4 knop om kvelden.
I dag skal jeg ha svinefilet til middag. Med baugfilen skjærer jeg av en passe bit av den dypfryste fileten, og middagen blir nok en gang ganske god.

Posisjon kl 2000 lokal tid (1300 norsk sommerid): S1214 E12232.
1012 n mil til Christmas Island (S10 E106)

Fredag 6. september
Et lite drag fra sør hele natten gir litt fremdrift, men det går sakte. En time med motor før frokost, så igjen seiling med 1-2 knop hele dagen med vind fra øst, og en ny time med motor før solnegang. Så igjen et lite drag fra sør utover kvelden. Om ettermiddagen møter jeg et handelsfartøy, det går 500 meter foran meg. Jeg kan lese navn og registreringshavn, det er fra Hong Kong. Fine radioforhold til Norge i dag, bl a har jeg forbindelse med min gode venn LA4HC, Brynjulv, som bare sender med en dipolantenne fra sin hytte i nærheten av Bergen. Hans store beam-antenne blåste overende i en av høststormene i fjor.

Posisjon kl 2000: S1222 E12115. 75 n mil siste døgn
937 n mil til Christmas Island (S10 E106)

Lørdag 7. september
Den ene dagen er mye lik den andre. Litt vind om natten og nesten ingenting om dagen. En time motor om morgenen og en time om ettermiddagen. Kl 8 om morgenen snakker jeg med Vindrosa, Mega Dream, Mayflower og Happy Hippie. Mega Dream drog fra Darwin i går med kurs for Cocos Keeling. I dag får jeg også kontakt med Thor, en engelsk/tysk båt med Hannah, 4 år om bord, som vi møtte i Cairns. De er på øya Lombok i Indonesia (S8 E116). Klokka 11 tar jeg imot værfax og kl 1645 snakker meg med radioamatører i Norge. Klokka 02 om natten hører jeg på Dagsrevyen, hvis jeg er våken.

Posisjon kl 2000: S1220 E12014. 60 n mil siste døgn
877 n mil til Christmas Island

Søndag 8. september
I henhold til værmeldingen skal det bli helt vindstille noen timer i dag, og det stemmer. Jeg lar båten drive et par timer mens jeg nyter et fullstendig speilblankt Indisk hav. I dag står min nevø, Jørgen, til konfirmasjon. Jeg ble for langt å reise til Norge nå, men jeg har laget en sang til ham som er oversendt pr. mail, og så seiler jeg med flagg i dag, til ære for konfirmanten. Jørgen seilte med oss en uke i Middelhavet høsten 2000. I ettermiddag kommer vinden, endelig. Selv om den er litt i mot, fra vestsørvest, får jeg i alle fall fart på båten. Etterhvert dreier den på sør, og utpå kvelden på sørøst, og jeg kan seile med over 5 knop utpå natten. Serenade krenger, det er lenge siden forrige gang.

Posisjon kl 2000: S1217 E11907. 65 n mil siste døgn
812 n mil til Christmas Island

Mandag 9. september
Det ser ut som om vinden begynner å stabilisere seg på 8-10 knop fra sør og sørøst. Kun en halv time for motor dette døgnet. I dag og i kveld ser jeg ca 10 fiskebåter. De er godt opplyst og ligger ganske stille, så det byr ikke på problemer.

Jeg er nå halvveis mellom Darwin og Christmas Island. I dag spises resten av brødet fra Darwin. Selv etter 16 dager i kjøleskapet er det like bra. Jeg hadde med 4 brød, med skulle nok kjøpt at par til. I morgen blir det brødbaking.

Posisjon kl 2000: S1215 E11728. 97 n mil siste døgn (bra!)
715 n mil til Christmas Island

Tirsdag 10. september
Liten endring i vær og vind. Jeg ser noen skyer i nord, men det er stadig solskinn hele dagen. Før første gang siden på dette strekket seiler jeg 24 timer uten å bruke motor. Kanskje har jeg nå fått den etterlengtede passatvinden. I dag får jeg radiokontakt med den norske seilbåten Kuven. Sist jeg snakket med Kuven, var for ca et år siden. Da var han i Chile i Sør-Amerika. Nå nærmer han seg Karibien.

Dagens brødbakst er enda mer vellykket enn forrige gang. Det skyldes trolig at jeg følger bruksanvisningen til punkt og prikke. Og brødet blir nesten like høyt som på bildet utenpå deig-pakken.

Posisjon kl 2000: S1213 E11537. 109 n mil siste døgn (enda bedre!)
606 n mil til Christmas Island

Onsdag 11. september
Vinden holder seg, og jeg seiler hele dagen og kvelden. Det er på grensen til at jeg må reve om ettermiddagen, men etter et par minutter med 15 knops vind, er den tilbake til de vante 10 knop.

Jolla begynner å synge på siste verset. Det er nå flere hull i den og alle bunntiljene har brukket. Vindrosa har to joller, og i dag får jeg beskjed fra dem at de vil selge sin gamle jolle, en Zodiac 240 fastroller. Vindroda drar fra Christmas Island i dag, så de legger igjen jolla hos havnekapteinen der, så jeg kan plukke den opp der i neste uke. Det er godt å ha hjelpsomme havnekapteiner rundt omkring!

I ettermiddag passerer jeg halvveis mellom Ashore Reef og Christmas Island. Jeg har fått med et par overraskelsespakker fra Liz på Mega Dream, og jeg feirer halvveis med å åpne en av dem. Den inneholder en bitte liten lerke med Gammel Dansk. Vel, to slurker er nok i sjøen, ellers feirer jeg halvveis med en ekstra øl i kveld pluss det jeg har igjen av cashew peanøtter.

I kveld får jeg radiokontakt med LA5GC Tor på Nesodden. Han er en bekjent av Tonje på Medusa, og han snakker hver onsdag med to venner i Australia.

Når jeg har snakket med norske amatører på 20-meter de siste ukene, har signalene gått den "lange veien", dvs fra Norge og vestover, via Sør-Amerika og i nærheten av Sydpolen. Nå begynner signalene den veien å bli svake, og fra neste uke vil vi endre tidene til kl 1245utc på 14323Khz, og i retning rett østover fra Norge.

Posisjon kl 2000: S1207 E11347. 108 n mil siste døgn
498 n mil til Christmas Island

Jeg nærmer meg Christmas Island, og håper å komme fram sent søndag eller tidlig mandag. Avstanden fra Darwin til Christmas Island er 1490 n mil, mens luftlinjen fra Oslo til Gibraltar er 1565 n mil, så det er jo et stykke å seile!

Posisjon kl 2000: S1155 E11154. 115 n mil siste døgn
383 n mil til Christmas Island

Fredag 13. september
Samme vær og vind, heldigvis er det nå vind hele døgnet, så jeg slipper å hjelpe til med motor. I dag, på fredag 13., får jeg fisk for første gang siden Darwin. I det sola går ned biter'n, en ca 4 kilo tunfisk. Jeg tror det er noe de kaller "yellowfin tuna", det er i alle fall et gulskjær i skjellene. Det blir fort mørkt på disse breddegrader, så jeg må rigge meg til med lyskaster i cockpiten når fisken renses. Fisken gir 8 fine biter, to går i kjøleskapet til middag i morgen og de 6 siste i fryseren til 3 middager senere.

Posisjon kl 2000: S1128 E10959. 119 n mil siste døgn
264 n mil til Christmas Island

Lørdag 14.9
Vinden tar seg litt opp, og alt ser nå ut til at jeg kommer fram på søndag. Happy Hippe seiler fra Christmas Island i dag. Det er 5 bøyer tilgjengelig for seilbåter der, og alle var opptatt når de var der. Så får jeg håpe at ingen andre kommer og tar hans bøye før jeg kommer på søndag.
Til middag steker jeg tunfisk. Det er slutt på gulrøtter, men jeg har fortsatt poteter og løk, og så har jeg igjen en sitron som går med i dag. I kveld er det siste kveld før ankomst ny havn, og det markeres med pisket krem på sjokolademusse til dessert, og så en veldig liten irish coffee etter det.

Posisjon kl 2000: S1042 E10744. 140 n mil siste døgn
124 n mil til Christmas Island

Søndag 15. september
I natt går det unna. Med 2 knops medstrøm og 15 knops medvind seiler jeg med over 7 knop over grunnen, og utpå dagen får jeg "land i sikte". Det kommer også et par regnbyger, men det er bare fint å få skylt litt salt og sand av dekket. 5 n mil før jeg kommer til Christmas Island blir jeg møtt av en stort marinefartøy. Det fartøyet har gått ut på en søndag ettermiddag kun for å "sjekke fartøy som nærmer seg Christmas Island". Jeg blir anropt og svarer nok en gang på de vanlige spørsmålene. Men etter samtalen blir jeg bedt om å fortsatt holde vakt på arbeidskanalen. 10 minutter senere kommer de tilbake og forteller at alt er ok, jeg kan gå tilbake til kanal 16 og fortsette til Christmas Island. De har da i mellomtiden konferert med tollere og immigrasjon på land og funnet ut at jeg kommer i fredelig ærend, og at jeg har gyldig visum.

Rett før jeg er fremme kommer et kraftig vindkast som tar tak i det nye solcellepanelet, det jeg kjøpte i Darwin, vipper det opp rundt den stangen den er festet på, og så slår det ned i en av vinsjene i cockpiten. Pang, og glasset går i tusen biter. Det var det solcellepanelet. Men det er min egen feil, utstyr kan ikke festes og sikres godt nok om bord i en båt. "Fortøy for storm" heter det, og det gjelder alt man har om bord, enten man seiler eller ligger stille.

Jeg seiler inn i Flying Fish Cove, det eneste stedet hvor man kan oppholde seg på Christmas Island, runder en australsk fregatt, som også ligger her, og finner en av de 5 bøyene ledig. Den ligger veldig nærme land, men det er ingen annen mulighet. Det er hverken lov eller mulig å ankre her. En franskmann fra båten ved siden av kommer og hjelper å fortøye i bøya. Etter noen minutter kaller tollerne meg opp, og siden jeg kommer rett fra fastlandet i Australia, trenger de ikke komme om bord for å sjekke noe, så jeg blir bedt om å ta jolla inn til land, så kan vi sitte på en benk der og foreta innklarering. En meget hyggelig toller er på fornavn hele tiden. Han forklarer meg en del om øya, forteller meg at del ligger en jolle og venter på meg hos havnekapteinen, og alt er unnagjort på en halv time. Det eneste som er forbudt er å ta med egg eller hønseprdukter på land. Og han skal ikke ha noen overtidsbetaling selv om det er søndag ettermiddag, alt er gratis.

Det er nok en gang godt å slappe av en kveld og natt etter mange dager til sjøs, dette er min hittil lengste etappe alene med over 1000 n mil i ett strekk. Jeg regner med å bli her ca en uke.

Posisjon på Christmas Island: S1025,7 E10540,1

Mandag 16. september
Halv åtte om morgenen kaller havnekapteinen meg opp. Han synes også at den bøya jeg ligger i er vel nærme land. Moringen har drevet, det er bare noen få meter før jeg går på revet, så jeg får beskjed om å flytte meg til en lekter som ligger fortøyd like i nærheten. Om formiddagen besøker jeg havnekapteien, en meget hyggelig mann som heter Bryn. Der henter jeg jolla som Vindrosa har lagt igjen til meg. Selv om den jolla er to år eldre en den jeg har, er denne mer solid (Zodiac 260 fastroller). Etter at jolla er blåst opp, viser prøveturen at den planer med meg alene om bord, og det med den gamle 4 hk Johnson som jeg har. Jeg spør havnekapteien om det er mulig å få tak i et solcellepanel her på Christmas Island, men det er nok ikke mulig. Men Bryn bruker en halv time på å ringe rundt til forskjellige leverandører i Australia, og til slutt får han bestilt et nytt 75watt panel fra Perth. Førstkommende fredag kommer det forsyningsfly hit, og da skal panelet være med. Kredittkortnummer utveksles over telefon, og dermed er både panel og frakt betalt.

Tirsdag 17. september
I dag kommer en ny båt hit, Super Nova. Den er registrert på Guernsey, men seiles av 4 gutter, en fra Spania og tre fra Argentina. Vi har truffet den båten flere ganger tidligere, bl.a. på Fatu Hiva. Siden alle bøyene er opptatt, må de også fortøye inntil lekteren. Over radio får jeg beskjed av både havnekaptein og tollerne at jeg ikke må gå om bord der, og heller ikke være i kontakt med noen av dem før de er ferdig innklarert og sjekket av karantene-folkene.

Senere i dag går to franske båter, så både Super Nova og jeg kan flytte oss til bøye. Havna her på Christmas Island er egentlig en dårlig beskyttet havn, og det er svell her hele tiden, opp til en meter den uken. Derfor er det ikke noe særlig å ligge fortøyd inntil en lekter, det sliter trosser og fendere. Når lasteskipene skal laste fosfat, som er livsgrunnlaget her, kan heller ikke de gå til kai på grunn av svell, det er rett og slett ingen kai her! Lasteskipene fortøyer i 4 store bøyer og blir liggende ca 50 meter fra land. På land er det store 50 meter lange kraner som svinges ut og over lasterommene, og så kan lasten tas om bord. Til hjelp ved fortøyning i disse bøyene har havnekapteinen 2 båter til bruk, og disse båtene må heises på land hver gang de ikke er i bruk. Så det er en litt tungvint og slitsom havn, og marinenfartøyene må også ligge til bøye når de er her.

Onsdag 18. september
Jeg hadde ikke regnet med at det var så mye å få tak i her på Christmas Island, men nok en gang blir jeg overrasket. Det er bare en av hver butikk, men de har det viktigste, og jeg bruker dagen til å handle det som jeg kan tenke meg jeg trenger for de neste månedene. Etter Christmas Island er det definitivt slutt på sivilisasjonen for en stund. Jeg trenger bl a 100 liter diesel. Da kan jeg bare sette 5 jerrykanner på brygga, så ringer havnekapteinen til bensinstasjonen, og dermed blir kannene hentet, fylt og satt tilbake. Betale kan jeg gjøre når det passer meg.

Torsdag 19. september
I dag skal alle seilerne her på sight-seeing. Det er en fra USA, 2 fra Australila, de 4 gutta fra Super Nova og meg. Øya er ikke større en at vi kjører rundt og får sett de viktigste attraksjonene på en halv dag. Her her bl a en nedlagt resort. For noen år siden var denne resorten et førsteklasses hotell med restauranter, svømmebassenger og kasino. Et kasino som hadde større omsetning enn alle andre kasinoer i Australia tilsammen. Det var stort sett forretningsfolk fra Indonesia som kom hit (og muligens hvitvasket sine penger). Men med nedgang i økonomien i Indonesia for noen år siden, ble det bråstopp for kasinoet og resorten. Nå er det bare et vanlig hotell uten en eneste restaurant.

Vi blir enige om å ta en øl på den lokale pub i kveld. Der møter jeg også resten av besetningen på en Dash 8: Det er to flyvere, to observatører/sambandsfolk, en fra fiskerioppsynet og Kjell om bord. Det var interessant å treffe denne besetningen, og vi fikk snakket om både deres oppdrag, flyene og om min seiltur.

I morgen seiler jeg videre mot Cocos Keeling, en tur på 525 n mil.

Lørdag 21. september Det er alltid mye å ordne når man har ligget stille noen dager. Og her er alt så mye mer tungvint enn når man ligger i marina. Det er svell, svell og svell. Båten ruller når noe skal gjøres om bord, det er vanskelig å løfte saker og ting opp fra jolla, og det er ikke alltid like lett å dra jolla opp enten på stranden eller på en rampe hvor de lokale setter ut sine små båter fra bilhengerne sine. 200 liter vann skal tas om bord via kanner fra en spring på land og en del mat skal kjøpes og løftes om bord. Men etter mye svetting og banning er jeg klar til å ta en siste dusj i anlegget på land. I 1. etasje under havnesjefens kontor er det toaletter og dusj. Varmt og kald vann, gratis, åpent for alle og rent og pent. Dette er noe de kan i New Zealand og Australia: Gratis og rene offentlige toaletter. Sykkelen pakkes og stues om bord, påhengsmotoren tas opp i svellen og jolla heises på dekk og pakkes.

Havna på Christmas Island. The Government hous i Bakgrunnen   (21.sept. 2002)

Jeg har tatt med litt ekstra vann, for når jeg endelig er klar til å seile ved 4-tiden, har svetten igjen silt i to timer, så det blir nok en dusj om bord.Jeg kommer meg av gårde ved halv 5-tiden, motrer en halv time ut fra land, og kan sette kursen mot Cocos Keeling, ca 260 grader og 525 n mil herfra. Med god vind og litt medstrøm håper jeg på 4 dagers seilas, dvs fremme på onsdag. Strømmen er ekstra sterk rundt Christmas Island, over 2 knop, så utover kvelden og natten gjør jeg mellom 7 og 8 knop over grunnen. Det blåser bra, og jeg må ta 2 rev i storseilet før kvelden kommer, og jeg holder stadig ca 7 knop utover natten. Det blir en fin og lys natt med fullmåne. På amatørradioen snakker jeg bl a med Øyvard, LA4TG, i Bergen. Han gir meg signalrapport opp til styrke 9 (dvs sterkt signal), og han melder at det høres ut som om jeg sitter ved siden av ham.

Posisjon kl 2000 lokal tid (1500 norsk sommertid) : S1025 E10512.
504 n mil til Cocos Keeling

Søndag 22. september
Vinden er stabil 18-22 knop fra sørøst hele natten og utover dagen og kvelden. Jeg fortsetter med 2 rev i storseilet. Det bygger seg etterhvert opp en del bølger, 3-4 meter. En og annen bølge slår over dekk og inn i cockpiten, så jeg må stenge alle dekkslukene. Litt ubehagelig, men jeg kommer fort fram, og med denne vinden er jeg fremme natt til onsdag.

Det nye solcellepanelet er meget bra, og det ser ut til at det produserer de angitte 4.5 ampere når sola skinner. Det nye panelet er av merke BP Solar, og synes å være av høyere kvalitet enn det forrige (Solarex). Med 4 solcellepaneler, vindgenerator og slepegenerator produserer jeg i løpet av døgnet nå mer strøm enn jeg forbruker, selv med både kjøleskap og fryser på, samt all bruk av kortbølgeradio, mail og PC, instrumenter, lanterne og annet lys.

Posisjon kl 2000: S1044 E10224. 338 n mil til Cocos Keeling
166 n mil siste døgn (meget bra)

Mandag 23. september
Stabil vind og fint vær. Jeg seiler hele dagen med 2 rev i storseilet, og det ruller ganske godt i bølgene som har bygget seg opp. Utpå kvelden friskner vinden til ca 25 knop, og jeg tar et tredje rev i storseilet. Jeg gjør stadig god fart og er trolig fremme på Cocos Keeling i morgen (tirsdag) kveld.

I dag passerer jeg 100 grader øst. Oslo ligger på 10 grader øst, så hvis man bare betrakter lengdegradene, har Serenade seilt 270 grader siden turen startet, og det er 90 grader igjen. Ut fra lengdegrader er tre fjerdedels jordomseiling gjennomført. Nok en milepæl passert.

Posisjon kl 2000: S1138 E9821. 166 n mil til Cocos Keeling
172 n mil siste døgn

Tirsdag 24.september
Det tredje revet må ut igjen midt på natten, vinden dabber litt, og jeg kan jo ikke seile med 4 knop. For to uker siden var jeg overlykkelig over å kunne seile med 3 knop, nå er forventningen 6 knop, så det er bare å ta på seg sele og gå fram på dekk og få opp mer seil ved 2-tiden om natten. Neste formiddag seiler jeg gjennom et regnvær, og da skifter vinden fra sørøst til nord, jeg må jibbe. Så blir vinden borte, og motoren må tas til hjelp en time før jeg er ute av regnværet og sørøsten er tilbake med vanlig styrke, ca 20 knop. Jeg holder skjemaet, snakker med Mega Dream på radio kl 1910, og kan da melde om kun 12 n mil igjen. Det har blitt helt mørkt, månen har ennå ikke kommet opp, men jeg kommer meg inn åpningen i revet, runder en rød bøye, og skal så runde en rød på babord og en grønn på styrbord. Men her har den ene bøyen drevet, slik at jeg havner på feil side av den grønne. Grunnen som jeg går over er merket med 1.8m i kartet, jeg stikker 1.9, men det er høyvann, og jeg sklir over med en halv meter klaring. Litt flaks. Det blåser 20-25 knop inne i lagunen, og jeg skal fortøye i karantenebøya. Harald og Liz fra Mega Dream har kommet ut i jolla og ligger ved bøya klar til å hjelpe meg. Med lyskaster og finmanøvrering klarer jeg å få baugen trygt opp mot bøya, slik at de kan legge tauet rundt mitt kryssholt. Dette hadde ikke vært enkelt alene, så det er godt å ha kjentfolk i alle havner! En halv time senere er cockpiten full av folk, Harald og Liz, Bo og Lisa fra Vindrosa og Alberto for Super Nova. Og praten går livlig over noen øl og ankerdrammer. Endelig har jeg kommet til det som kanskje er det fineste paradis på en jordomseiling: Cocos Keeling Islands.

Ankringsposisjon ved Direction Island: S1205,5 E9653,0

Onsdag 25. september
Vindrosa seiler videre mot Rodrigues i dag (ca 2000 n mil), så det ble et kort opphold sammen med de her. Jeg må bli liggende i karantenebøya inntil tollerne har klarert meg inn. Egentlig har jeg ikke lov å ha besøk om bord, men alle fortalte i går at de ikke var så nøye med det her. Jeg kaller opp tollerne, og de har ikke tid til å komme før i ettermiddag, så jeg får slappet av og ryddet litt på formiddagen. Ved ett-tiden sommer to tollere i sin speed-båt, en gutt og en jente, og fortøyer langs siden. Som vanlig hyggelige og trivelig folk. Klareringen er unnagjort på en halv time. Noen skjemaer fylles ut. De kikker på det jeg har av frukt og grønnsaker, men jeg får beholde alt. Så lenge jeg ikke har egg, levende dyr og våpen, er det ikke noe problem. Deretter kan jeg flytte Serenade lenger inn i bukta og ankre blant de andre båtene.

Om kvelden blir jeg invitert på middag hos Mega Dream, og det er som vanlig et hyggelig gjensyn og masse å snakke om.

Torsdag 26. - Lørdag 28. september Cocos Keeling består av 27 små koralløyer som ligger i en sirkel rundt en lagune. Kun to av øyene er bebodd, Home Island og West Island, mens det er ved Direction Island seilbåtene ligger. Directioen Island er halvmåneformet og ligger som en perfekt beskyttelse for båtenes ankringsplass, slik at det blir intet svell selv om det blåser godt. Dette er virkelig et av de få gjenværende paradiser på denne klode. Perfekt klima, 28 gr om dagen, 22 om natten, en bris hele tiden, av og til et regnskyll om natten, ingen insekter, ingen brennmaneter og butikker på Home og West Island. Vannet er krystallklart og sanden er hvit og finkornet. På land er det en grill og to store bord hvor seilerne samles og spiser når det er grillaften. Til Home Island er det nesten en time med jolle i motsjø og sprut, og derfra kan man ta en gratis ferge til West Island. Dit skal jeg til uken. Hvis det ikke er organisert grillaften, samles seilerne på stranden en time før solnedgang og nyter en øl og prater mens solen går ned og parafinlampene som vi har tatt med, tennes, eller vi lager et lite bål. Torsdag venter vi svenske Mayflower hit, og når jeg stikker hodet opp kl 6 om morgenen, har de allerede fortøyd i karantenebøya. Jeg besøker dem på formiddagen. De fikk en fin gullmakrell i går, så i kveld blir det grilling på stranden. De får klarert inn i løpet av formiddagen, og ankrer deretter 20 meter bak Serenade.

BBQ forberedes. Jeg skjærer opp fisken som Mayflower fikk igår

Jeg treffer også tre engelske båter som skal samme veien som meg: mot Chagos og deretter nordover mot Rødehavet. De har alle SSB-radio, slik at vi kan holde kontakt og evt. gå i konvoi på utsatte strekninger.

Jeg tror jeg blir her to uker til.


Søndag 29 .september

Mellom Directioen Island og neste lille øy er det et smalt sund med konstant 2-4 knop strøm. Dette kalles "the Rip". En av attraksjonene her er å snorkle der. Man går på land helt ytterst i sundet, og så kaster man seg uti strømmen og lar seg drive i 2-4 knop noen hundre meter mens man snorkler og ser på koraller, fisker etc. På 5 meters dyp ser vi en 1.5 meter lang hai som trolig ligger og sover, samt en litt mindre hai som svømmer. Senere tar vi en ny snorklerunde. Denne gangen kjører vi en jolle opp mot strømmen, vi hopper alle uti og lar oss drive en halv time over hele lagunen. Haien sover på samme sted, og lenger ut møter jeg en skilpadde.Harald og Liz inviterer Mayflower og meg til lunch, og kl 1700 samles alle seilerne på stranden. I dag er det felles middag for alle 14 seilerne her. Hver tar med seg litt og alle spiser litt av alles mat. I tillegg til min middag steker jeg i dag en sjokoladekake. Den faller i smak, særlig blant de tre barna som er her.

Mandag 30.september
Idag drar Liz og jeg til "byen" for å handle. For å rekke fergen, må jeg være på Mega Dream kl 0545, så her nytter det ikke så sove halve dagen når man skal i butikken. Det blåser ikke så voldsomt, så jolleturen til Home Island klarer vi på 30 minutter. Deretter er det 25 minutter med ferge til West Island og til slutt 10 minutter med buss til "sentrum" (ferge og buss er gratis). Sentrum består av en håndfull bygninger med bank, postkontor, matbutikk og litt til. Og midt i sentrum ligger flyplassen. Vi ble fortalt at de har verdens 4.de lengste rullebane, 3.2 km, og de kan ta ned Jumbojet her. Men underlaget er så mykt at et så stort fly ikke kan bli stående lenge, for da synker det ned i grunnen.

I dag skal den lokale turistsjef kjøre en sightseeing tur rundt øya, og jeg får være med, igjen gratis. En slik tur er unnagjort på en og en halv time. Jeg hadde ikke regnet med å treffe kjente her på West Island, men mens jeg er i en av butikkene hører jeg "Hello Stein, are you here?". Jeg tror ikke mine egne ører. Det er kona til havnekapteinen fra Christmas Island. Hun arbeider også på havnekontoret på Christmas Island, og de er på en ukes tur hit til Cocos Keeling. Etter fergeturen tilbake rekker jeg også å se meg litt om på Home Island. Der er omtrent det samme utvalget av bukikker. På Home Island bor "Malay"-folket, som stammer fra Afrika, China, Java, Borneo og Malakka. Dette er muslimer, så her får man ikke kjøpt alkohol, og kvinnene går alltid i lange kjoler og tildekkede armer. På West Island bor Australierne.