Serenade ensom på Cabrera  (10 juni 2003)

Søndag 1. juni
Lite nytt å berette på værfronten. Vi seiler med ca 3 knop så lenge det er et lite drag, mens vi i kveld må helpe til med motoren noen timer. I ettermiddag oppdager Olav en hval på størrelse med Serenade, svømmende sakte på motsatt kurs, ca 100 meter fra oss. Helt greit at vi ikke kolliderte med den. Sent i kveld lytter jeg igjen på Karstens nett fra Panama, og i kveld hører han meg bra. Det var gøy. Jeg hører den norske båten Kuven, som nå ligger i New York, og Karsten forteller at Vindrosa ligger på Azorene. Det er snart slutt på Olavs ferie, og han bestiller i dag flybillett hjem fra Palma tirsdag formiddag.

Serenade nærmer seg kjente farvann. I september 2000 var vi på Mallorca, så i morgen blir en stor dag om bord i Serenade. En veldig stor dag. Champagnen ligger allerede i kjøleskapet. I kveld er siste kveld/natt i sjøen på dette strekket, og i den svake vinden unner vi oss en aldri så liten irish coffee. Jeg fant litt krem på bunnen av kjøleskapet.

Posisjon kl 1900: N3856 E0438, 106 n mil til Palma, Mallorca

Ankringsposisjon ved Colonia St Jordi: N3919,9 E0259,4

Tirsdag 3. juni
I dag er Olavs feire over. I går kveld bestilte vi leiebil for å komme til flyplassen. Det blir billigere enn drosje, og så kan jeg ta en tur til Palma og bestille marina der neste helg. Etter en halvtimes kjøretur er det tid for å si adjø til Olav på flyplassen. Vi har hatt to kjempefine uker, og vi har opplevd det meste: medvind, motvind, stille, ligge værfast, marinaer, en rolig ankringsplass med badestrand og jordomseilings-champagnen. Takk for en fin tur, Olav!

I Palma har de bygget om brygga der jeg har ligget både i 1983 og i 2000. Det er ikke lenger mulig å ligge ved strandpromenaden, nå er det bygget marinaer der. Men jeg får reservert en plass der til helgen. Da venter jeg min søster og nevø på besøk. Og så får jeg sendt søknad om å dra til nasjonalparken Cabrera et par dager senere.
I løpet av formiddagen kommer Rocard og ankrer rett ved siden av Serenade, og i ettermiddag kan jeg tilby dem bilskyss til og fra Supermarkedet litt oppe i byen. De skal seile videre mot Gibraltar om to dager, så de fyller halve bilen med forsyninger.

Onsdag 4. juni
Serenade ligger ankret utenfor en liten ferieby med bare tyske og sveitsiske turister. Ankringsplassen er utsatt for vinder fra sør og vest, men det er stort sett nordlige og østlige vinder denne uken, så jeg blir liggende her noen dager. Her er det jeg trenger: badestrand, matbutikk og flere spisesteder.

I går ettermiddag ankret en båt med britisk flagg ved siden av meg, med under babord saling har den både norsk og dansk flagg. Og rett etter frokost i dag kommer eieren bort for å hilse på. Jan Åge er norsk og hans kone er dansk, og det viser seg at vi har flere felles kjente i Norge. De er for tiden 4 voksne og 5 barn om bord, så der er det livlig!  Vi tilbringer dagen sammen på stranden, men i ettermiddag må de seile videre, for i dag og i morgen har de fått tillatelse til å besøke Cabrera.

Jeg blir kjent med et sveitsisk ektepar som er her en uke, og i ettermiddag inviterer jeg dem om bord til en øl. De har aldri vært om bord i en seilbåt, og de går rundt med store øyne når de ser seg om.

Torsdag 5. juni
I dag er jeg turist, og jeg tilbringer formiddagen på stranden under min litt rustne parasoll. Og i kveld inviterer det sveitsiske paret meg ut på en øl.

Fredag 6. juni
Lørdag venter jeg besøk av Karin og Jørgen. Jeg har bestilt plass ved en marina i Palma fra lørdag til søndag, og i ettermiddag seiler jeg de 20 milene opp til Palma. Det er bare svake vinder, og det er ikke noe svell når jeg rett før solnedgang ankrer for natten ved en strand like utenfor den store moloen i Palma.

Lørdag 7. juni
Allerede ved 10-tiden ringer Karin fra drosjen. Flyet var i rute, og på vei mot Palma sentrum ser de Serenade rett utenfor moloen. Jeg letter anker, og en halv time senere er de om bord i Serenade. Plassen ved marinaen er ikke ledig før klokka 12, så vi tøffer ut igjen til moloen og ankrer, og der får vi oss en ekstra frokost. Etter at vi er vel fortøyd i marinaen, kombinerer Karin og Jørgen en joggetur langs strandpromenaden med et besøk i den store katedralen, og senere på dagen får vi vandret litt omkring i byen og sett oss om. Vi ligger i en ny og flott marina hvor de største båtene er på over 100 fot, så Serenade ruver ikke spesielt blant disse. Men vi er enige om at vi har det like fint om bord i Serenade som alle mannskapene i de andre båtene som bare går rundt og pusser og gnikker og gjør klar til at eieren kommer om bord en sjelden gang. På bryggen er det parkeringsplasser for båteiernes biler, og vi observerer både en Bentley, en Mercedes 600 og ganske mange cabriolet'er. Her er det viktig å vise hva slags lommebok man har, sjømannskap rangerer muligens litt lavere. Vi observerer at en 100 fots motoryacht, som ligger fortøyd alongside betongbryggen, i tillegg til trosse forut og akterut, har et brest (en fortøyningstrosse midtskips). Han er så heldig at kryssholtet hans på dekket er akkurat der pullerten på brygga er, så fortøyningstrossen hans der er bare 70 cm lang! Ikke særlig imponerende. De som har førtøyd båter der det av og til blir litt bølger, vet at man ikke kan bruke så korte fortøyninger.

Søndag 8. juni
Karin og Jørgen får seg en morgentrim og jogger opp til en festning litt oppe i Palma, mens skipper'n tar to sykkelrunder med tralle og henter 80 liter diesel på nærmeste bensinstasjon. Ved 12-tiden seiler vi ut av Palma havn og setter kurs mot en liten bukt, denne gangen på øst-siden av den lille byen, Colonia St Jordi, hvor jeg lå i forrige uke. Vi får en frisk solgangsbris i mot oss, og et par bølger slår også over dekk på kryssen utover, før vinden på ettermiddagen dør helt ut. Når jeg snakker med Rocard klokka 17, glemmer jeg å slå av den elektriske autopiloten, min trofaste Autohelm 6000. Kortbølgeradioen forstyrrer slik at roret går helt i borde, og så slår den seg ut. Og etterpå er det ikke mulig å få liv i den igjen. Det lyser i kontrollpanelet, men det blir ikke lenger noe rorutslag når vi setter den på. Dette har jeg forsåvidt ventet på lenge. Den er 16 år gammel og har kanskje gjort jobben sin, men det hadde nå vært hyggelig om den kunne være med og bringe Serenade tilbake til Norge. Når jeg er alene om bord, er jeg helt avhengig av autopilot når jeg i timevis går for motor i vindstilla. Da kan ikke vindroret brukes. Hvis drivenheten ved roret er gått, blir er det "bare" kr 12.000. En helt ny autopilot er ca kr 35.000. Vi håndstyrer resten av dagen, og ved 20-tiden kan vi ankre blant 5 andre båter. Vi blåser opp jolla, vandrer litt i byen og får oss en liten middag på en fortausrestaurant. Som skikk og bruk er her, får vi alle tre en gratis likør til dessert. Det virker ikke som om kelneren vurderer Jørgens alder, men det er helt ok for onkel. Det blir bare en liten smaksprøve til Jørgen, og en nesten dobbel "dessert" til skipper'n.

Ankringsposisjon ved Colonia St Jordi: N3918,9 E0300,1

Mandag 9. juni
Jeg blar og blar i brukermanualen til autopiloten, men det er lite trolig at jeg som vanlig bruker kan reparere noe. Jeg leser at det er først en hovedsikring til hele systemet, som også driver drivenheten, og så en liten sikring til kontrollenheten. Når det er lys i kontrollenheten, må jo hovedsikringen være i orden. Men kanskje har de koblet på en annen måte, kanskje er det to uavhengige sikringer, en stor og en liten. Jeg vet ikke sikkert hvor sikringene er, autopiloten slås ikke av og på ved alle automatsikringene ved kartbordet. Men jeg har en gang sett en separat sikringsboks inne i maskinrommet. Jeg inspiserer den, og jeg ser at en 25-ampere sikring har irret i stykker. Et håp tennes. Jeg finner en ny sikring, og autopiloten testes. Den virker! Litt flaks i uflaksen. En ting er kostnadene med reparasjon, en annen ting er tidsforbruk og venting på deler. Dagen er reddet.

Vi har fått tillatelse til å være i Nasjonalparken Cabrera både i dag og i morgen. Jeg har vært der flere ganger før, men ingen grunn til ikke å besøke havna der igjen. Vi handler for noen dager og setter så kursen mot Cabrera, ca 11 n mil. Det er lite vind, vi seiler den første halvdelen og må bruke motor de siste milene. I den fullstendig avskjermede havnen ligger allerede 30 båter. Her er ca 40 bøyer, det er ikke lov å ankre, og alle som kommer hit må ha skriftig tillatelse fra Nasjonalpark-kontoret i Palma. Vi bader og rekker også en spasertur opp til borgen som ligger høyt og fint rett ved innseilingen. Etter det er skipper'n fornøyd med landloven, mens Karin og Jørgen insisterer på å løpe en stund. Og de løper så langt og så lenge at det blir helt mørkt før de er tilbake. Der er såvidt jeg kan skimte de hvite t-trøyene deres når de kommer tilbake mot jollebrygga. De får seg nok en dukkert og etterhvert også en velfortjent anker-forfriskning.

Posisjon i bøye på Cabrera: N3908,7 E0256,1
 

Mallorca, St. Jordi.  Jørgen og Karin bader (09 juni 2003)	Cabrera. Karin i vindeltrappen opp til borgem          (09juni 2003)

Tirsdag 10. juni

I formiddag vil vi spasere til fyret på østsiden av Cabrera. Som for tre år siden må man fortsatt melde fra på informasjonskontoret om antall personer og hvilken båt vi kommer fra. Vi får tillatelse å gå, men vi kan kun gå på selve veien, ikke ut i terrenget. Og når vi er tilbake, må vi melde fra til kontoret igjen. Han på kontoret ser oss dypt inn i øynene og forteller at turen er på hele 11 km tur/retur, slik at vi skal vite hva vi beveger oss ut på. Vel, vi skal nok klare det. Det blir nesten to timer hver vei i stekende varme, men vi får oss en fin tur gjennom nasjonalparken. Vi har tillatelse til å bli på Cabrera til i morgen, men det er meldt svak østlig vind i natt og i morgen formiddag, så vi velger å dra videre mot Ibiza i kveld. Like nord for der vi ligger er det en grotte som skal være fin å besøke ved solnedgang. Ved 20-tiden kaster vi loss og tøffer opp dit.

Karin og Stein på jolletur  ( 10 juni 2003 )

 

Jolla med motor er fortsatt på sjøen, og rett utenfor grotten drar to og to av oss med jolla og kjører 30 meter inn i grotten. Sola lyser da rett inn i grotten, og det blir en fin avslutning på Cabrera-besøket å komme inn der. Vi har tillatelse til å bli på Cabrera til i morgen, men det er meldt svak østlig vind i natt og i morgen formiddag, så vi velger å dra videre mot Ibiza i kveld. Like nord for der vi ligger er det en grotte som skal være fin å besøke ved solnedgang. Ved 20-tiden kaster vi loss og tøffer opp dit. Jolla med motor er fortsatt på sjøen, og rett utenfor grotten drar to og to av oss med jolla og kjører 30 meter inn i grotten. Sola lyser da rett inn i grotten, og det blir en fin avslutning på Cabrera-besøket å komme inn der. Vi får svak medvind utover kvelden og natten. Det går ikke veldig fort, men det er bare 65 n mil til nordspissen av Ibiza, så vil lar vinden bestemme farten. Uansett er vi fremme en gang i morgen.

Karin som kokk ombord i Serenade  (10 juni 2003 )

Onsdag 11. juni Både Jørgen og Karin tar sin tørn med nattevakt. Vinden er svak og fra øst hele natten og neste dag. Vi danser av gårde med 2-3 knop. Når vi har 12 mil igjen til nordspissen av Ibiza starter vi motoren, og ved 19 tiden kan vi ankre i Portinatx, en liten naturhavn helt nord på Ibiza. Jeg har også vært her tidligere, men jeg har aldri sett så mange båter her. Her ligger hele 22 seil- og motorbåter, blant annet en tysk Hallberg Rassy 382 og en svensk seilbåt. Vi finner oss en plass og får oss en dukkert i det klare vannet. Etter middag kan vi ta en tur og kikke på den lille byen. Det er flere hoteller rundt bukta, og det kryr av turister. I halvparten av pubene er det direkte overføring på mangfoldige tv-skjermer fra EM-kvalifiseringskampen hvor England spiller. Mange engelske turister har trukket i landslagets fotballdrakt, og det er høy stemning hver gang England har et angrep. Men vi finner dessverre ingen puber som overfører Norge - Romania. Ankringsposisjon i Portinatx, Ibiza: N3906,6 E0130,8

Serenade utenfor grotten på Cabrera  ( 10 juni 2003)

Torsdag 12. juni
Karin og Jørgen prøver å få leid seg sykler i dag. Et hotell har 20 sykler stående utenfor, men dessverre, de er bare for hotellets gjester, så de må nøye seg med en løpetur på morgenen. Jeg tar jolla bort til den tyske Hallberg Rassy 38 som ligger i bukta, og jeg blir straks invitert om bord. Et tysk ektepar har hatt båten i 24 år. Den er så godt vedlikeholdt at den ser ut som ny, selv om de har seilt 60.000 n mil med den. I går fikk de en 10 kg tunfisk, og siden de ikke har fryser om bord, klarer de ikke å spise alt, og de er glade når jeg kan ta med noen ferske tunfisk-skiver tilbake til Serenade. Ved middagstider setter vi kursen mot San Santonio, ca 20 mil herfra. Etter et par timer får vi bra vind, og vi må til og med ta et rev utpå dagen. Det blir en fin seilas, vi seiler med over 6 knop, og det er største fart vi har hatt denne uka. Ved 17-tiden er vi innenfor moloen i San Antonio. Vi leter etter den norske seilbåten "Inger" som vi lå fortøyd ved siden av for tre år siden, men finner den ikke, så vi ankrer blant et ti-talls andre utenlandske båter. Tunfisken legges i stekepannen, og ikke før er fisken fortært så kommer "Inger" opp langs siden vår. De har vært på dagstur, og etter at de har fortøyd sin båt i bøya kommer Inger-Johanne og Berge om bord til oss. Det blir et veldig hyggelig gjensyn. Dette er de første personene jeg har besøkt to ganger på turen mens jeg i mellomtiden har seilt jorden rundt. Vi har mye å prate om over en halv øl, og de vil gjerne at vi besøker dem hjemme i morgen formiddag. Senere i kveld tar vi oss en tur på byen og kikker litt. San Santonio har ikke forandret seg mye, her er de samme engelske ungdommene i all verdens snodige antrekk og frisyrer som holder det gående utover kvelden og natten. Artig å ta en titt, men nattelivet er ikke akkurat vår smak.

Ankringsposisjon i San Antonio Abad, Ibiza: N3858,5 E0118,0

Fredag 13. juni

Etter frokost blir vi hentet av Inger-Johanne ved jollebrygga, og et kvarter senere kan vi vandre rundt på eiendommen deres og drømme om å svømme i deres flotte svømmebasseng. Vi opplever nok en gang deres gjestfrihet. Det blir både skålt i champagne for å feire jordomseilingen, vi spiser en herlig lunsj, og vi tilbringer lang tid i svømmebassenget. De har fortalt sin nabo at de i dag får besøk av en "jordomseiler", og naboen er veldig nysgjerrig på hvordan en jordomseiler ser ut. Hun, som er fra Sveits, kommer innom, og jeg får igjen praktisert tysk når jeg forteller om turen rundt jorden. Nok en gang takk til Inger-Johanne og Berge for en opplevelsesrik dag. Men vi har stramt program denne uken, så etter at Berge har kjørt oss tilbake til byen, er det bare å komme seg om bord, lette anker og sette kursen for Altea i Spania, ca 70 n mil. Vi får bra vind et par timer, men den dabber, og vi seiler bare med 2-3 knop utover kvelden og natten. Men vinden er med oss, det er flatt hav, og i det sola går ned kommer fullmånen opp, så det blir en fin sommernatt. Vi regner med å komme til Altea i morgen ettermiddag.

Stein skifter pære i tricolor-lanternen i mastetoppen (13.juni 2003)

På besøk hos Inger-Johanne og Berge: Jørgen, Karin og Stein   (13 juni 2003)	Lunch på Ibiza: Inger-Johanne, Stein, Berge og Karin (13 juni 2003)

Lørdag 14. juni
Det er så vidt vi siger fremover i natt, og vi lar oss også drive noen timer. Vi vet det blir vind i morgen, så da er det unødvendig å kjøre motoren hele natten. Som bestilt kommer vinden fra sørøst like etter soloppgang, fin laber bris og behagelig seilas. Onkel Knut i Alfaz har forgjeves forsøkt å få plass til oss i marinaen i Altea. Personlig fremmøte og gjentatte telefoner dit har kun resultert i: nei, det er fullt og atter fullt, prøv igjen i morgen. Med den moderate vinden som er meldt de neste dagene, bestemmer vi oss for å ankre utenfor Albir, derfra er det jo bare 3 kilometer til momo og onkel Knut. Vinden dreier etterhvert på sydvest, de siste timene får vi kryss, og den aller siste halvtimen må vi gå for motor. En time før vi er fremme passerer vi null-meridianen, klokka 19 kaster vi anker, og før klokka har blitt 20 har vi truffet våre slektninger på stranden. I kveld blir det deilig middag hjemme hos momo og onkel Knut, og både Karin og Jørgen får seg en lang og god dusj. Dette blir et hyggelig gjensyn, vi har mye å prate om, og klokka er godt over midnatt før vi spaserer de 3 kilometrene tilbake til Serenade.

Ankringsposisjon ved stranden i Albir: N3834,3 W0003,6

Søndag 15. juni
Min og Karins tidligere seilervenn fra Bundefjorden Seilforening, Ivar Nordal, bor også i Alfaz med sin familie. Jeg har klart å spore ham opp, og etter at Karin og Jørgen har fått seg sin morgentrim på land, møter vi Ivar, hans kone Bitten og datteren Anette på stranden, og de blir med om bord. Seks personer i Zodiac'en er nok i meste laget, men på sakte fart kommer vi oss trygt om bord. Også vi har mye å snakke om, og det blir både kaker, is, forfriskninger og bading. Sommeren har virkelig kommet til Spania nå, det er 32 grader i skyggen og deilig badevann. Bitten går på spanskkurs sammen med momo og Knut, så de kjenner hverandre. Tidligere i vår, da Randi og Sissel var i Alfaz, traff  Bitten  Sissel,  som også var med til spanskkurset en gang. Verden er ikke stor!

Karin og Jørgen skal reise tilbake til Oslo i dag. Det er ca 50 km til flyplassen i Alicante, og Ivar tilbyr skyss. Og det var godt, for vi har så mye å prate om, at selv om flyet går klokka 8 i kveld, er det så vidt de rekker å pakke sakene sine før vi må komme oss i bilen.

Vi har hatt en fin uke på Serenade, og jeg tror Karin og Jørgen har fått med seg det som har vært mulig på en 8 dagers seilas i dette farvannet. Takk for turen.
 

Besøk i Albir, jentene: Karin, Bitten og Anette (15 juni 2002)	Besøk i Albir, guttene: Ivar, Jørgen og Stein  (15 juni 2003)

Mandag 16. juni
Tidlig i dag ringer Ivar og forteller at han gjerne vil seile med Seranade et par dager mot Gibraltar. Nok en gang ser det ut til at jeg får hyggelig mannskap med meg! Med sykkelen drar jeg til marinaen i Altea, men der er det stadig fullt. Jeg sykler videre til supermarkedet Costa Blanca hvor jeg får kjøpt tyttebær- og blåbærsyltetøy, Mills kaviar og majones, surkål og rødkål, gårsdagens Aftenposten og dagens VG. Slett ikke dårlig.

Tirsdag 17. juni
Det har vært nesten vindstille i Albir siden vi kom hit, men fra i morgen formiddag er det meldt nordøstlig vind som vil stå noen dager. Jeg avtaler med Ivar at vi seiler i morgen ved 9-tiden. I kveld inviterer jeg Eva og Knut på middag i Albir, og vi får oss noen rolige timer sammen før jeg drar videre i morgen.

Onsdag 18. juni
Jeg henter Ivar på stranden ved 9-tiden om morgenen, og en time senere er vi klare til å lette anker og sette kursen mot Almerimar, ca 190 n mil fra Albir. Ivar skal være med et par dager, men ut fra det han har med av mat og drikke, tyder det på at han mønstrer på for en uke! Det er perfekt værmelding, det er meldt vind fra nordøst, og den skal stå i 3-4 dager. For første gang på lang tid sitter ankerkjettingen fast i noe. Ankerspillet er ikke sterkt nok til å dra, så det er bare å gi ut litt ekstra kjetting, bakke noen meter, og så gi full gass forover. Og dunk! Først 10 grader "baug ned" med en skikkelig stram ankerkjetting, og dermed er den løs. Etter 5 nye meter kjetting på dekk sitter den fast igjen. Ny runde med full fart, og dermed er vi fri og kan tøffe ut av bukta. Utpå er det et lite drag rett i mot, fra sørvest, men dette er rester av nattbrisen, og den gir seg etter en time. Og på slaget 12 kommer vår nordøstlige bris, og minutter senere fosser vi av gårde mot Gibraltar med 5-6 knop. Vinden er snart oppe i 20 knop, og der holder den seg hele dagen og kvelden. Vi gjør god fart, rett mot målet, og det blir en perfekt seildag med medvind, fint og varmt vær, et par kalde forfriskninger, en god biff med bernaise til middag og dessert. Og så har vi masse å prate om, skravla går i ett til natten faller på. Vi møter et ti-talls fiskebåter, men ingen kommer for nærme, og vindroret klarer jobben sin både dag og natt. Som alle tidligere mannskaper på Serenade, blir også Ivar sittende og beundre vindroret som vipper frem og tilbake med sin vindfløy og styrer båten så godt som den beste rormann.

Posisjon kl 1900: N3752 W0026, 144 n mil til Almerimar, 273 n mil til Gibraltar. Vi går mot Almerimar.

Torsdag 19. juni
Vi seiler fort hele natten. Med to rev i storseilet og 20-25 knops vind legger vi mil på mil bak oss. Vindroret klarer jobben, men det bygger seg opp noe sjø, så det er ikke helt enkelt for frivakten å ligge rolig i køya. Med 3-4 meter bølger klarer vi så vidt å steke egg til frokost, men når den etterhvert øker til 30 knop og 35 knop i kastene, da er det slutt på utskeielsene i byssa. Med medvind blir det etterhvert 3 rev i storseilet og ca 30% av genuaen og spristake. Farten er jevnt 7 knop, vinden holder hele dagen, og vi bestemmer oss for å gå inn til Almerimar. Ivar vil gjerne bli med til Gibraltar, men det er så mye enklere å komme seg tilbake til Alfaz fra Almeria og Almerimar. Ved 20-tiden kan vi runde moloen, og en hyggelig havnebetjent viser oss veien til en ledig plass. I marinaen her er det plass til 1000 båter, så det blir spennende om det er noen kjente her. Vi var såvidt innom i 2000, og da traff vi et norsk par i en Grand Banks motorbåt, som jeg også traff i Karibien i 1984. Men etter en rask sykkeltur på området ser jeg ingen kjente i kveld. Vi rekker en rask dusj før vi får oss middag på land. Desserten lager vi oss om bord, det er jo deilig å sitte i cockpiten med parafinlampe, 24 graders varme, en forfriskning og flatt hav etter vel et døgn med høye bølger. Og snart er det stille i Serenade. Det ble ikke så mye søvn i går natt.

Posisjon i marinaen i Almerimar: N3641,8 W0247,4

Fredag 20. juni
I det jeg koker morgenkaffe, hører jeg en nordmann på brygga som roper "Hallo Stein, er du der". Og der står Rolf fra den Grand Banks motorbåt som jeg kikket etter i går. De ligger fortsatt her, og de husker meg godt fra tidligere møter. Både Ivar og jeg tar en tur om bord i motorbåten Balu, og jeg treffer igjen Rolf og Berit. Vi utveksler norske aviser og ukeblader og blir sittende en times tid og prate. Men jeg må videre i dag, man vet aldri hvor lenge en god medvind i Middelhavet står. Ivar pakker sine saker, og ved to-tiden må jeg si adjø til Ivar etter to fine dager med frisk seilas og fin stemning om bord. På gjensyn, Ivar, og takk for en hyggelig tur.

Det blåser fortsatt 25 knop fra øst når jeg setter kursen mot Gibraltar. Ca 130 mil dit, og jeg regner raskt ut at jeg er fremme ved middagstider i morgen med denne fine vinden. Men den gang ei. Jeg har såvidt fått opp storseilet med 2 rev, satt genuaen og kommet meg til side 4 i et av mine nyervervede ukeblader, så er det slutt. Like raskt som vinden kom i forgårs, blir den borte. Fullstendig vindstille og 3 meter høy gamle bølger. Hvorfor seilte jeg ikke videre i går? Jo, fordi det var meldt fortsatt østavind i 2 dager, og en natt i den fine marinaen fristet. Vel, gjort er gjort. Det blir en litt kaotisk ettermiddag med motorkjøring og 45 grader slingring fra side til side i en rotete sjø. Et par timers bidevinds-seiling utover kvelden, så igjen motorkjøring i natt. Moralen i Middelhavet får være: ta den vinden du har og seil så lenge du har medvind. Hopp over en fin plass til fordel for de milene du kan legge bak deg, det blir snart vindstille eller motvind!

Sent i kveld har jeg igjen forbindelse med Karsten i Panana. Svenske Mayflower er også på nettet. De er underveis fra Madeira til Gibraltar med ventet ankomst mandag eller tirsdag. Det blir gøy å treffe Greta og Owe igjen.

Posisjon kl 1900: N3637 W0301, 118 n mil til Gibraltar

Lørdag 21. juni
Det blir et døgn med bare noen få seiltimer. Halve dagen er det speilblankt hav og vindstille, men heldigvis legger sjøen seg, så det er i alle fall behagelig, og jeg får rikelig tid til å lese en del av de norske ukebladene jeg fikk av Rolf og Berit i går. Jeg har igjen kontakt med Mayflower som nærmer seg Gibraltar fra Atlanterhavet. Med god vind kommer de allerede på mandag. Etter alt for mange motortimer kan jeg klokka fire søndag morgen kaste anker 100 meter fra enden av rullebanen på Gibraltar flyplass. Hele 10 båter ligger til ankers, men jeg håper nå at det er en ledig plass i en av marinaene. Da Rocard var her for en uke siden, var alt fullt, og de måtte ligge til ankers hele tiden.

Posisjon i Gibraltar: N3609 W0521

Søndag 22. juni
Heldigvis er det plass til Serenade i Marina Bay marina. Etter innklarering går jeg til marinaen, og den samme havnebetjenten som var der for 3 år siden, står på brygga og tar meg i mot. Og han kjenner igjen meg og båten, slett ikke dårlig. Jeg ser ett norsk flagg til på neste brygge, og etter et par minutter får jeg besøk av Reidar, som for noen år siden flyttet til Australia, og som nå er underveis dit, alene, med sin seilbåt. Reidar har tidligere krysset både Stillehavet, Det Indiske hav og Rødehavet, så vi har mye å prate om. Han sier han har problemer med sin Kenwood TS50 SSB-radio. Den går visst dårlig på sending, og han har hatt den til reparasjon her i Gibraltar for kr 1000, men de sier den gir bare 10 watt på sending. Vel, jeg prøver den, og det ser ut til at alt fungerer som det skal. Jeg tar med mitt watt- og SWR-meter og måler, og alt virker bra, den gir 100 watt med SWR=1:1. Og når jeg i kveld snakker med LA2XH, bruker jeg hans radio, og rapportene er topp. Reidar hadde allerede forberedt seg på å måtte kjøpe ny radio, så mens jeg snakker med Odd på Nesodden blir han så glad at han åpner en flaske champis for å feire at kr 10.000 er spart. For meg var det hyggelig å gi en hånd.

Mandag 23. juni
I det jeg våkner, kaller Mayflower på meg. De er allerede i Gibraltar, og ligger ved bunkersbrygga 50 meter fra meg. Nå er det dessverre fullt i denne marinaen, men de får plass noen dager i en marina et par kilometer lenger syd, så ved 12-tiden tar jeg sykkelen fatt for å hilse på. Jeg har sett frem til å møte Greta og Owe, og det blir som forventet et hyggelig gjensyn, og som vanlig har vi alle mye å berette. I kveld inviterer Owe på "jordomseilermiddag".

Tirsdag 24. juni
Jeg tilbringer enda noen timer på Reidars båt foran hans PC. Han har alt utstyr klart for både mail, værfax og RTTY-værmeldinger, men han har ikke selv fått noe sving på det. Og etter litt frem og tilbake får vi til både det ene og det andre.

Mayflower er til salgs, og de er opptatt med å klargjøre båten, men Owe og Greta klarer å legge inn et par timers besøk på Serenade i ettermiddag. Jeg har fortsatt noen flasker champagne igjen, så vi får nok en gang feiret våre jordomseilinger. Jeg har blitt veldig godt kjent med Owe og Greta. Vi snakker "samme språk" og vi kan sitte timevis og prate og diskutere ting og tang. Owe kjøpte min 4 hk Yamaha på Cocos Keeling. Den vil han gjerne bruke på sin neste seilbåt, så vi blir enige om at vi setter den tilbake på Serenade, så kan jeg ta den med tilbake til Skandinavia for ham.

Jeg er klar til å seile videre hjemover, men det er meldt vestavind gjennom Gibraltarstredet noen dager fremover, så da er det best å vente. Ved første anledning settes kursen mot Oslo. Heretter blir det seiling når og så lenge forholdene tillater det, og det blir vær og vind som bestemmer hvor jeg gjør strandhugg.

Onsdag 25. juni
I dag tar jeg en sykkeltur til sydspissen av Gibraltar: Europa Point. Selv om det ikke er Europas aller sydligste punkt, er det et slags motstykke til Nordkapp, dog med en vesentlig forskjell: det koster ikke en formue å besøke stedet her, det koster ingen ting. Og det er fin utsikt over Gibraltarstredet,  og i bakgrunnen ser man Marokko. Mayflower er i dag ute på en siste seiltur med deres datter og svigersønn, som er på besøk, og jeg får tatt et bilde av en dem når de er langt utpå, halvveis mellom Gibraltar og Marokko.

Enda en norsk båt har kommet til marinaen i Gibraltar: Elna med Arild, Britt og Tone (4 år). I kveld inviterer jeg dem og Reidar på en øl, og jeg finner frem to kasser med leker som Tone kan leke med, og det faller i smak.

Torsdag 26. juni
Jeg finleser værkartene jeg mottar, og det ser ut til å bli brukbart vær til å reise videre lørdag morgen. Da er blir det svak vestlig eller sydvestlig vind mot Portugal, og trolig vestavind oppover Portugalkysten et par dager. Selv med motvind de første dagene, må jeg utnytte den gunstige vinden vest for Portugal, for der er det for det meste nordavind. I dag har Greta på Mayflower fødselsdag, og i kveld er det middag om bord på Mayflower. Det bildet jeg i går tok av Mayflowers siste seilas, har jeg fått laget et stort papirbilde av, og under middagen holder jeg en liten tale og forteller om dette bildet og overrekker det til Owe og Greta. Det er så vidt man ser en liten båt på bildet, men vi ser tydelig Afrika i bakgrunnen og at sjøen går hvit. Og når jeg skrøner litt med å si at jeg måtte sykle over en time for å få tatt det, blir de nesten litt rørt. Jeg tror i alle fall de syntes det var et hyggelig minne fra deres siste seiltur med båten.

Fredag 27. juni
Jeg har bestemt meg for å seile videre i morgen tidlig. Gjennom Gibraltarstredet må man også ta hensyn til tidevannsstrømmen. Det er for det meste motstrøm når man skal vestover, men det gunstigste er å dra ved 04-tiden lørdag morgen. Da er det nesten ingen motstrøm, 12 timer senere kan den være både 3 og 4 knop i mot. I dag ser jeg at en ny norsk båt, Jolly Mon, har kommet til Sheppards marina, bare noen meter fra min marina. Jeg sykler bort og hilser på Tove og Svein som er underveis fra Oslo til Mallorca. De bor i Florabakken på Nordstrand, og vi har mange felles kjente i Norge. Det blir et par timers prat om løst og fast, før jeg må gjøre de siste innkjøpene og deretter gå med Serenade til bunkersbrygga og fylle diesel. Etter bunkring legger jeg meg til ankers på den andre siden av flyplassens rullebane og gjør båten klar for avgang klokka 04 i morgen tidlig.

Etter å ha vært i Gibraltar denne gangen, har jeg i utvilsomt gjennomført en "ekte" jordomseiling. Hva som er definisjonen på er jordomseiling kan sikkert diskuteres, men på turen har jeg nå seilt fra Gibraltar (N36 W05) til Auckland i New Zealand (S36 E175) og tilbake til Gibraltar. Siden Gibraltar og Auckland ligger akkurat på motsatt side av hverandre på kloden, er dette i alle fall som en ekte jordomseiling å regne. Og nå har jeg "bare" 1850 n mil igjen til Oslo etter å ha seilt 32.200 n mil fra Oslo.

Lørdag 28. juni
Klokka 0415 er jeg underveis. Det er 10 knops vind i mot, men gunstigere vind kan jeg nesten ikke regne med. Det er beksvart når jeg drar, og et ti-talls større fartøyer er ankret i bukta mellom Gibraltar og Spania, men de er alle godt opplyst, så er er ingen problemer med å navigere ut til selve stredet. For 5te gang går jeg gjennom Gibraltarstredet, vinden øker til 15-20 knop midt i mot, og det er stort sett en knops motstrøm. Men for motor kommer jeg meg sakte men sikkert gjennom med ca 3 knop over grunnen. Ved 09-tiden, rett etter at jeg har passert fyret ved Tarifa, og igjen er ute i Atlanterhavet, ser jeg to nesten hvite MTBer komme mot meg. Jeg vet det er en norsk MTB-skvadron stasjonert i Cadiz, og gjennom kikkerten kjenner jeg igjen skroget til Hauk-klassen, selv om malingen er lysere enn det jeg er vant til hjemmefra. De passerer på noen hundre meters avstand, og jeg kaller på VHFen: "Norsk MTB, dette er er seilbåt Serenade på din styrbord side, kanal 16, over". KNM Teist svarer, og vi får oss en hyggelig prat. Jeg tror han ble litt overrasket, både over å treffe en norsk seilbåt her, og å høre at jeg har seilt jorden rundt. Han ønsket meg god tur hjem i det de forsvant i stor fart østover og inn i Gibraltarstredet. Etter noen timer kommer en sørvestlig vind, og motoren kan stanses. Det går ikke veldig fort, og det er stadig en knop strøm i mot, men det kunne vært mye værre, og jeg er fornøyd med fremdriften. Jeg setter kursen mot sydvest-spissen av Portugal, Cape St Vicente, ca 190 mil fra Gibraltar. Med unntak av et par motortimer om kvelden, kan jeg seile hele dagen i en svak sydvestlig vind. Jeg klarer nesten å stå rett mot målet, på kryss for babord halser presses jeg kun noen grader mer mot nord enn kurslinjen.

Posisjon kl 1900: N3609 W0614. 141 n mil til Cape St Vicente.

Søndag 29. juni
Jeg kan seile hele natten og utover formiddagen. Vinden øker til både 15 og 20 knop, og sjøen blir litt ubehagelig. En nederlender, som drog samtidig med meg fra Gibraltar, velger å gå inn til havn i dag, men jeg vil fortsette. Bare jeg kommer til St Vicente kan jeg enten vente der på gunstig vind eller fortsette hvis forholdene tillater det. Jeg får bite tenna sammen og ligge for full kryss enda en dag og en natt. Det hadde jo vært mer behagelig å få en stille natt i havn, men de neste dagene er det meldt svak vestlig vind på vestkysten av Portugal, og den vil jeg benytte. Senere i uken er nordavinden tilbake der. Og selv med den stampingen som er, klarer jeg å koke poteter og steke kjøttkaker til middag. Og glaset med tyttebærsyltetøy som jeg kjøpte i Alfaz blir åpnet. I kveld er det plutselig en del fiskefartøyer rundt meg, så det blir bare korte perioder med søvn, men jeg stamper meg sakte men sikkert mot St Vicente. Jeg må ta et 3 timers slag sydover, og deretter kan jeg holde kurs rett mot målet.

Posisjon kl 1900: N3653 W0746. 57 n mil til Cape St Vicente

Mandag 30. juni
Jeg kan igjen seile hele natten, men vinden dreier litt på vest, så jeg blir presset nordover mot Portugals sydkyst. Utpå formiddagen må jeg bruke motoren noen timer for å komme meg rundt Cape St Vicente. Med svak vestlig vind og lite sjø runder jeg "neset" ved 17-tiden, og jeg kan igjen seile med vinden tvers. Men er det ikke det ene, så er det det andre. Nå er vinden fra riktig retning, men plutselig er det 4 meter svell. Det har vært et voldsomt uvær lenger ute i Atlanteren de siste dagene, og nå kommer restene av de bølgene inn mot land. Serenade kaster seg fra side til side, ja det blir nesten mer ubehagelig enn å stampe på kryss. Men jeg kan i alle fall seile med 3-4 knop nordover. Jeg tar mål av meg å komme helt til Bayonna i Spania uten stopp. Hele Portugals atlanterhavskyst kan være stri å forsere i nordavinden som oftest står på her, så nå fortsetter jeg med seil eller motor så lenge det er alt annet enn sterk nordavind.

Sent i kveld sjekker jeg inn på Karstens nett i Panama, og der sjekker også Mega Dream inn. Etterpå får jeg meg en lang prat med Harald, han har jeg ikke snakket med siden de var underveis mot Mauritius i Det Indiske Hav. Mega Dream er nå underveis fra Halifax i Canada til Island, og de ligger på 60 grader nord rett sør for Grønland. Jeg tror de har pakket bort sommerklærne. Hvis vi er heldige, møtes vi i Norge eller i Danmark om noen uker.

Posisjon kl 1900: N3707 W0904. 311 n mil til Bayonna i Spania (N4208 W0850)