TEKNISKE LUREFAKSERIER DET KAN
VÆRE GREIT Å VITE NOE OM...

Hvis du aldri har deltatt på JOTA før, vil du nok erfare at det snakkes mye i "koder". Dette er ikke noe hemmelige greier, men rent praktiske ord og uttrykk som har vært i bruk innen amatørradio i mange år. Også for deg som har vært med på JOTA før, kan det være greit med en liten oppfriskning.

Stikkord:

• JOTA-åpning
• Fonetiske alfabet
• Q-koder
• QSL-kort
• Morsealfabetet
• Diverse radioamatørbegreper
• Radiobølger
• Frekvenser
• "Speidertreff" på lufta

JOTA-ÅPNING
JOTA i Norge arrangeres tredje helg i oktober hvert år. JOTA pågår i tiden fra kl 0001 lørdag til kl 2359 søndag, norsk tid. Siden alle andre land også har JOTA til samme lokale tid, betyr det at det er teoretisk mulig å få tak i JOTA-stasjoner allerede fra fredag kl 1200 til mandag kl 1200.
Norge samarbeider med de andre nordiske land om offisiell åpning av JOTA. Den offisielle åpningen starter med nordisk samkjøring kl 0950 norsk tid på frekvensen 3,690 MHz. Norsk åpning skjer kl 1015. Tabellen under viser tid og frekvens det enkelte land har, og hvor hovedstasjonene flytter seg etter åpningen:

Til toppen

FONETISKE ALFABET
Det fonetiske alfabet brukes for å unngå misforståelser når viktige og vanskelige ord skal presiseres. Dette alfabetet er internasjonalt, selv om vi ofte har en norsk "talemåte" når vi snakker med norske stasjoner. Når du på JOTA skal si navnet ditt, må du alltid si navnet ditt ("bokstavere") også med det fonetiske alfabet. Et eksempel på en slik bokstavering er:

"Hei! Jeg heter Hans, jeg bokstaverer: Hotell, Alfa, November, Sierra...."

Vi gjengir her det fonetiske alfabet, så kan du trene på å bokstavere ditt eget navn:

I tillegg har vi Æ, Ø, Å på norsk/nordisk:

Til toppen

Q-KODER
I gamle dager, da radioene stort sett bare ble brukt til morse, var det behov for en del forkortelser av ymse slag for at sendingen ikke skulle ta så fryktelig lang tid. Disse kodene kalles "Q-koder" fordi de alle består av tre bokstaver der den første er en Q. Disse Q-kodene blir i dag også veldig mye brukt også når man snakker på radio. Under JOTA brukes disse masse. Vi gjengir derfor en del av disse Q-kodene slik at du kan bli kjent med dem på forhånd.

Til toppen

QSL-KORT
QSL-kort er et slags postkort som radioamatørene bruker for å bevise at man har hatt en kontakt. Kortet sendes normalt gjennom radioamatørenes eget "postsystem". Kortet har et vanlig postkortstørrelse, og viser radioamatørens eget kallesignal, og gjerne navn. I tillegg er det felt som skal utfylles, og som gir informasjon om QSO'en. Det som SKAL være med når man sender et kort, er:

• Hvilken stasjon man snakket med
• Dato/år
• Klokkeslett oppgitt i GMT/UTC (se lenger nede om dette)
• Frekvens QSO'en foregikk på
• Hva slags "Mode" som ble brukt (se lenger nede om dette)
• Signalrapport (RST - se lenger nede om dette)

I tillegg har mange radioamatører andre opplysninger, slik som QTH, utstyr som er brukt osv.

Til toppen

MORSEALFABETET
Morsealfabetet brukes normalt veldig lite under JOTA, rett og slett fordi de fleste speidere ikke kan morsealfabetet, og at en QSO med bruk av morse/telegrafi foregår så fort at det er vanskelig for utrente å følge med. Noen radioamatører kjører likevel telegrafi når de ikke har speidere rundt seg. I tillegg er det mange merker og grader som involverer bruk av morse.
Vi gjengir ikke morsealfabetet her, det kan du finne i speiderboka. Å lære å sende og motta morse raskt, krever veldig mye egentrening. I dag er det nesten bare radioamatørene som lærer og bruker dette, men er du interessert, kan du ta kontakt med oss. Det finnes mange dataprogrammer og kassetter som gir god trening i morse.

Til toppen

Diverse radioamatørbegreper det er kjekt å kunne noe om...

Det finnes en del andre begrep som vi skal forsøke å forklare.

• UTC står for "United Time Coordinated" og vil si den tid som er internasjonal. UTC måles fra et sted i England. Norsk tid er beregnet til UTC + en time (når vi har sommertid er det + to timer). Jo lenger mot øst i verden du kommer, har den lokale tiden utgangspunkt i UTC pluss en del timer. I radiologgen og på QSL-kortene brukes UTC fordi da har man likt tidspunkt i begge stasjonenes logg/QSL-kort.
  • GMT står for "Greenwhich MiddleTime" og betyr det samme som UTC.
• MODE vil si hva slags forbindelse (morse, telefoni, telex, AM, FM) man har på radioen:
  • SSB-MODE betyr SingleSideBand, og i praksis vi dette si at man har telefoni-samband (vanlig prat)
  • CW-MODE betyr Continious Wave, og betyr morse/telegrafi
  • FM-MODE betyr FrekvensModulert, tilsvarende det vanlig kommersiell radio bruker
  • SSTV-MODE betyr Slow-Scan TV, saktegående TV over radio
  • PAKKE eller PACKET-MODE betyr pakkede datameldinger (som internett)
• FREKVENS sier noe om radiobølgene som sendes ut fra radioen (Se "Hz" under)
• FREKVENSBÅND/OMRÅDE vil si alle frekvensene mellom en øvre og nedre grense.
• Hz betyr Herz, og med det menes svingninger pr sekund. Det er på denne måten vi angir en frekvens. Hvis frekvensen er 3,740 Mhz (MegaHerz), betyr det at radiobølgene svinger 3740000000 ganger pr sekund.
• RST står for Received, Signal, Tone. På SSB brukes bare RS, mens på CW brukes RST. R'en angir hvor godt lesbar stasjonen er på en skala fra 1-5, dvs om man har hørt alt den andre sier. S'en angir hvor kraftig signalet til den andre er, på en skala fra 1-9. Som en veiledning kan man bruke et spesielt meter som finnes på radioen. Dersom man har hørt alt den andre har sagt, og at signalet er veldig sterkt, kan man rapportere at den andre stasjonens signal (RS) er 5-9. Har man bare hørt nesten alt, og signalene er litt svake, kan rapporten være f.eks. 4-5. Kjører man morse, angis også hvor "ren" morsetonen er, på en skala fra 1-9. Dvs at det beste som kan oppnås på CW, er 5-9-9.
• 73 brukes når man avslutter en QSO, og betyr "beste hilsen": Jeg takker for QSO'en og sier 73 fra oss her på JOTA-stasjonen.
• 88 brukes ikke så ofte, og bare til folk man kjenner. Det betyr "kyss og klem".
• CQ er opprinnelig fra morseverden, men brukes aktivt også på telefoni. Det betyr Seek You, og viser at man er ute etter å prate. En stasjon som bare kaller "CQ" vil prate med hvem som helst. En som kaller "CQ Jamboree", vil bare prate med JOTA-stasjoner.
• DX er et uttrykk for langdistanse, dvs utenfor eget kontinent. Hvis en europeisk stasjon kaller "CQ DX Jamboree", skal ingen europeiske JOTA stasjoner svare. Hvis en japaner kaller "CQ DX Jamboree", kan alle utenom asiatiske stasjoner svare.
• HAM er et annet uttrykk for en radioamatør
• LOGG er en skrevet liste med detaljer om kontakter. Skal inneholde minimum det samme som et QSL-kort (se dette over)
• "Shack" betyr egentlig rønne, falleferdig skur, men brukes om hytta/huset/rommet der radioen er.

Til toppen

RADIOBØLGER
Radiobølger er ikke alltid lett og forstå. Hva er det som gjør at du kan sitte i speiderhytta og snakke med speidere både andre steder i Norge og i hele verden forøvrig, bare ved hjelp av en liten radio. Mange forhold avgjør dette. Veldig kort kan man si at radiobølger brer seg i hovedsak på tre måter:

• Direktebølger
• Overflatebølger
• Rom-bølger

DIREKTEBØLGER
Direktebølger vil si at radiobølgene brer seg direkte mellom en radiosender og radiomottaker. Direktebølger dempes av terrengformasjoner (bl.a. fjell), slik at fri sikt er nesten nødvendig. Den radioen du har hjemme til å høre på NRK P3, P4 osv mottar direktebølger. Også mobiltelefoner bruker direktebølger.

OVERFLATEBØLGER
Overflatebølger benytter seg av jordoverflaten, særlig der det er fuktig. Dette innebærer at overflatebølger ikke trenger fri sikt, og har derfor noe lenger rekkevidde enn direktebølger. Fremdeles vil f.eks. fjell begrense rekkevidden.

ROMBØLGER
Rombølger er kanskje det mest interessante, og som brukes mest på JOTA. Tenk deg følgende sammenlikning: Du står med en kraftig lommelykt bak et hus. På andre siden av huset står det også en speider med en lommelykt. Dere kan ikke lyse direkte på hverandre fordi huset står i veien. Direktebølger er derfor umulig. Men noen meter over huset henger det et speil i et tre. Dette speilet er vendt nedover, slik at når du lyser på speilet, reflekteres lyset ned på speideren på den andre siden av huset. Slik er det med rombølger også. Rombølger blir sendt ut i lufta, så langt opp i ionosfæren, at det treffer et spesielt elektromagnetisk lag ("speil") som omgir jorda. Der reflekteres radiobølgene ned igjen til jorda. Derfor kan disse radiobølgene nå veldig langt.

En rekke andre ting påvirker også radiosignalene. Uten å utdype dette nærmere, nevner vi f.eks. hvor mye effekt radioen sender med, hva slags og hvor god antenne du bruker, vær, lyse/mørke, andre atmosfæriske lure greier. Nordlys er veldig fint å se på. Men nordlys er voldsom elektrisk aktivitet, og det ødelegger mye radiosamband. Hvis du vil vite mer om radiobølger, radioer, antenner osv, kan du prate med en radioamatør eller andre som kan litt om det.

Til toppen

Frekvenser
Radioamatørene har ikke lov til å operere på hvilke frekvenser de vil. I tillegg finnes det en del nasjonale og internasjonale speiderfrekvenser. Under forteller vi litt om hvilke frekvensområder JOTA foregår på, litt om hva som er karakteristisk mtp. radioforhold, og hvor på frekvensbåndet speiderfrekvensen er.

"80-meterbåndet" 3,500-3,800 MHz
3,500 MHz-3,600 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
3,600 MHz-3,800 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 3,690 MHz (3,590 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er velegnet til å ha QSO med spesielt nordiske stasjoner på dagtid. Når det er mørkt, når radiobølgene lenger, og da kan man rekke lenger ut i Europa. På natta er det veldig bråkete.

"40-meterbåndet" 7,000-7,200 MHz
7,000 MHz-7,040 MHz er det bare tillatt med CW
7,040 MHz-7,100 MHz er det tillatt med både CW og SSB
Speiderfrekvensen er på 7,190 MHz (7,030 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er ganske likt "80-meteren", men kan nå noe lenger.

"20-meterbåndet" 14,000-14,350 MHz
14,000 MHz-14,100 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
14,100 MHz-14,350 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 14,290 MHz (14,070MHz for CW)
På dette frekvensbåndet hører man svært sjelden norske/nordiske stasjoner, men det er velegnet til å ha QSO med europeiske stasjoner. Det er også det beste for å få kontakt med resten av verden. Særlig bra er dette båndet for å få kontakter veeeldig langt unna rundt soloppgang og solnedgang. Når det er helt mørkt, er det veldig stille og lite å høre.

"15-meterbåndet" 21,000-21,450 MHz
21,000 MHz-21,150 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
21,150 MHz-21,450 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 21,360 MHz (21,140 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er ganske likt "20-meteren", men er litt "roligere". Båndet krever veldig gode atmosfæriske forhold for at det skal være mulig å få kontakter langt unna. Er det dårlig, hører man ikke annet en europeiske, hvis man hører noe i det hele tatt. Norske høres ikke på dette båndet.

"10-meterbåndet" 28,000-29,700 MHz
28,000 MHz-28,200 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
28,200 MHz-29,700 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Speiderfrekvensen er på 28,990 MHz (28,190 MHz for CW)
Dette frekvensbåndet er veldig stort, men også veldig vanskelig å få QSO'er. Det er svært avhengig av gode forhold, og for det meste kommer man enten langt eller kort av sted. Dette blir lite brukt av norske JOTA-stasjoner.

Til toppen

Faste treff på lufta

Europeiske speidernett, frekvens ca 14.290 kHz, ca. kl.09.30 UTC hver lørdag

Norsk speidertreff, frekvens ca 3.740 kHz ca. kl..15.30 norsk tid, hver lørdag

(Vær ikke passiv, kall CQ speidernett, for å se om noen svarer)

Det er offisielt speidernett 1. Lørdag i måneden, som ledes av LA1SS. Dette har vært veldig vellykket i første halvår i år så vi håper på fortsatt respons.

Dansk speidernett, frekvens ca 3.740 kHz ca. kl..14.00 norsk tid hver lørdag

Svensk speidernett/speidertreff, frekvens ca 3.740 kHz ca. kl..08.30 norsk tid hver søndag

Britisk speidernett, frekvens ca 3740 kHz ca. kl..08.00 eng. tid hver lørdag (like uker)

Ferietreff mellom leire og speidere, frekvens ca.7090 kHz kl.07.20 UTC hver morgen.

Frekvensen 3535 brukes av finske nybegynnere på cw, og er fin å bruke ved langsom hastighet, ca 40 tegn i minuttet.

Til toppen